søndag 6. oktober 2019

Barna som forsvant fra skogen

Sitter og leser en artikkel om "Barna som forsvant fra skogen". Jeg er ikke helt enig med artikkelforfatterens betraktninger av årsak.

Det er viktig vi erkjenner riktig årsak; at det er de lange dagene i barnehage og skole med SFO som stjeler av barns mulighet til frilek i naturen. Dette er likestillingens pris. Når vi, idealistisk, formaner både mor og far fulle dager ut i arbeidslivet, og gjerne også, enda mer idealistisk, formaner til bruk av kollektiv transport, får det konsekvenser, for realiteten. Vi har glemt at det går på bekostning av barnas tid til barndom...

Hvorfor i alle dager skal foreldre måtte ha så lange arbeidsdager, all den tid nyere forskning avslører man fint kan arbeide en hel arbeidsdag kortere i uken, eller tilsvarende antall timer, til samme lønn? Produktiviteten opprettholdes, trivselen øker, sykefraværet går ned, kreativiteten og refleksjonsevnen bedres, sier forskere. Et sted går det et break-even for menneskets produktive kapasitet.

Videre, hvorfor i alle dager skal barn gå fulltid i barnehage, fra før de er fylt ett år? Det er ikke anbefalt av fagpersoner som støtter seg til nyere forskning om blant annet barns hjerneutvikling. Hele barndommen er i dag fullstendig institusjonalisert, fra klokken 7 til 17, hver hverdag. Det er slik barn har mistet sin mulighet til å være "wild and free"... og det skal vi erkjenne. Det skal ikke feies under en stol. Det er ikke fritidsaktiviteter som er problemet. Det er dessuten respektløst overfor barn å kritisere deres fritidsaktiviteter, som tross alt er deres eneste mulighet til å gjøre egne interessevalg, eneste mulighet til å dyrke egne interesser og utvikle egne individuelle egenskaper, der den institusjonaliserte barndommen ellers er overstyrt og de alle skal formes helt likt.

Barn trenger BÅDE mulighet til fritidsaktiviteter og frilek.

Løsningen er veldig enkel; rett og slett å ta tiden tilbake... Arbeidslivet må gjøres mer familievennlig, og hver og en må gjøre sine verdivalg.

At barn trenger frihet, mulighet til å være i naturen, og å utvikle seg i forhold til seg selv, er noe voksenmennesker, særlig politikere, har helt glemt bort i den moderne idealistiske samfunnsøkonomiske debatten, til tross for at det å investere i en sunn og god barndom er den beste investeringen man kan gjøre.

Er det ikke snart på tide å gi barna tiden og den lykkelige barndommen tilbake...?

onsdag 4. september 2019

Vi snakker om feil ting i likestillingsdebattene

NRK - Einig? Om likestilling: 

https://tv.nrk.no/serie/einig/2019/NNFA83000519/avspiller

En god og viktig debatt, men s
ynd disse debattene alltid handler om å forsvare egne valg, mer enn å rette fokus mot barnas behov begrunnet i objektiv forskning. Vi hadde raskere kommet til bedre likestillingsløsninger, og rettferdighet, om vi hadde klart å ta de sårbare diskusjonene. Det er vonde diskusjoner, men de må tas. Hvor lenge skal hensynet til voksenmenneskers samvittighet hindre erkjennelse av nyere forskning?

Det handler om et paradigmeskifte her, i hvordan vi må endre vår tenkning rundt likestilling, der morsrollen i større grad bør verdsettes i samfunnet og barns behov ihensyntas. Dette skiftet kommer. Det er opp til oss hvor lang tid det skal ta.

I et samfunnsøkonomisk perspektiv handler det om investering. Det å investere i barns utvikling er kanskje det viktigste samfunnet kan gjøre. I følge psykoanalyticer Erica Komisar kan det forhindre blant annet depresjoner blant barn og unge..., som vi dessverre ser stadig økning av. Det å gi mødre større mulighet, og aksept, for å være lengre hjemme. Komisar er tydelig på at barn helst ikke bør starte i barnehage før de er 3 år, basert på nyere forskning om at barnets hjerne (blant annet stressmestring) utvikles i den unike relasjonen og interaksjonen i mellom mor og barn i de første såkalte 1000 kritiske dagene i barnets liv. Komisar er opptatt av fleksibilitet i arbeidslivet og løsninger som gjør det mulig for mødre å være mer tilstede for barnet de første årene.

Dagens rådende likestillingsideologi, som likestiller mødre og fedre i foreldrerollen overfor de minste barna, har ikke dekning i nyere forskning. Mor og far er biologisk forskjellige og dekker ulike behov hos barnet. Hjernen til mor endres under graviditeten og hun har hormoner i kroppen som påvirker hennes tilknytning til barnet, hennes behov for å gi barnet omsorg, hennes evne til å forstå barnets behov, og interaksjonen i mellom henne og barnet som altså er nødvendig for barnets hjerneutvikling (kognitive funksjoner).

For bare et par dager siden minnet Usman Rana (norsk lege og forfatter) oss om UCLA-forsker i nevrovitenskap Allan Schore, som mener at barn ikke bør starte i barnehagen før de er 24-30 måneder gamle. Det baserer også han på nåværende forskning om hjernens utvikling.

Det virker som at vi her i Norge rett og slett velger å ikke ta innover oss den forskningen som foreligger ute i verdenen. Norske medier har valgt å ikke publisere det som ellers har vært store oppslag i andre land.

Vi setter liksom på oss skylappene, og støtter hverandre med en klapp på skulderen når barnet sendes i barnehage før det er fylt ett år. Den kollektive rettferdiggjøringen er sterktrådende. Hvor lenge skal vi holde på med dette her? Jeg synes mødre skal få lov til å lytte til den dårlige samvittigheten, instinktene, når det føles helt galt å sende en baby i barnehagen. Det er jo en grunn til at det føles galt... 

Likestillingsløsningene i Norge er for tiden litt på villspor. Vi har fått mye internasjonal ros for hvordan vi gjør det her, men det er nå kommet nyere forskning som også vi bør forholde oss til. Vi kan altså ikke hvile på de laurbærbladene lenger. Det hadde vært fint om Norge kunne fortsette å være et foregangsland når det gjelder gode løsninger som fremmer rettferdighet i mellom kjønnene. Først og fremst trenger vi et langt mer fleksibelt arbeidsliv.

Minner, for ordens skyld, om de fysiske aspektene; de nye ammerådene i fra WHO (verdens helseorganisasjon) : "Exclusive breastfeeding is recommended up to 6 months of age, with continued breastfeeding along with appropriate complementary foods up to two years of age or beyond". Jeg understreker "up to two years of age or beyond". Kan legge ved litt norsk statistikk her: Helsedirektoratets rapporter om spedbarnsernæring (Spedkost) fra 2013 viser at andelen mødre som fullammer ved 5,5 måneders alder er på 17 %. Andelen som fortsatt ammer når barnet er 12 måneder ligger nå på omkring 35 %. Minoriteten av norske mødre følger altså rådene fra WHO, hva kommer det av?

tirsdag 3. september 2019

Karriere og barn er utopi

"Jeg synes jo at kvinner på en måte, kanskje min generasjon især, i en lang tid har trodd at de kan få i pose og sekk, unnskyld at jeg sier det. De trodde en periode de kunne være i full jobb, få tre unger på rappen og gjøre karriere. Det går ikke. Det du faktisk må gjøre er å gi fra deg noe". (Hilde Tonne, næringslivsleder).

Men, er det likestilling?

Ellers interessant å høre Hilde Tonne bekrefte at det er langt mer slitsomt å være hjemme med barn enn å være næringslivleder.... Så, hvorfor teller ikke morsrollen på CV'en?

Kanskje vi burde begynne å snakke om rettferdighet istedet for likestilling, da tror jeg likestillingsdebatten kommer raskere i mål...

Se hele likestillings-debatten på NRK her: https://tv.nrk.no/serie/einig/2019/NNFA83000519/avspiller

onsdag 24. juli 2019

Men, hvorfor skal ettåringer i barnehage?


Kjære forelder: Du er ikke uansvarlig fordi du sender ettåringen i barnehagen.


Nei, det er politikerne som er uansvarlige, svarer jeg da, som ikke tilrettelegger for at foreldre i større grad kan få mulighet til å velge det som er det beste for barna... Og arbeidslivet, som ikke er familievennlig nok.

Kommmentar: "Det er ikke mange andre land hvor foreldre har så lang permisjon etter fødsel som i Norge. Vi har også mange andre rettigheter, som for eksempel rett til ammefri og rett til å være hjemme når barnet er sykt. Man kan til og med få penger for å være hjemme med barnet, isteden for å bruke barnehage til barnet er to år. Jeg ville ikke sagt at det var direkte uansvarlig. Jeg tror ikke du finner noen andre land hvor småbarnsforeldre og barn har det bedre."

Litt av problemet er at den norske modellen du refererer til er satt under kritikk i utlandet, for manglende hensyn til barnets beste... 

De 1000 første dagene i et barns liv, altså de 3 første leveårene, er de mest kritiske for barnets utvikling (blant annet for hjernen og emosjoner, samt stressmestring). Nyere hjerneforskning viser at samspillet i mellom mor og barn denne tiden er langt viktigere enn man tidligere har trodd, og man mener å kunne se uheldig utvikling hos barn der mor har vært mindre tilstedeværende med barnet denne tiden. (Tidlig barnehagestart, dagmamma el.) Det interessante er at man har funnet ut at det skjer endringer i mors hjerne under graviditeten for at hun skal kunne forstå barnet og barnets behov bedre, og tilknyttes nærmere barnet. Dette er langsiktige endringer som varer over flere år, nettopp i den kritiske fasen til barnets utvikling. (Tilsvarende endringer skjer ikke hos far, så har vi avklart det). Videre oppstår hormoner i mors kropp som påvirker hvordan hun samspiller med barnet, og i dette samspillet stimuleres utviklingen til barnet mest optimalt. Det hevdes at ngen kan erstatte mors rolle her, uansett hvor høy kvalitet som tilbys i barnehager, til eksempel.

Når det gjelder kvaliteten i norske barnehager begynner vi å møte på et problem. Kvaliteten er stadig ikke bra nok, spesielt ikke for de yngste barna. Her foreligger langsiktige utbedringsplaner og store budsjetter. Samtidig har man allerede nå begynt å stille spørsmål ved den samfunnsøkonomiske lønnsomheten ved å ha 1-2 åringer i barnehage, fremfor å la dem være hjemme.


Så i det store og det hele, i et samlet perspektiv, er det ikke urimelig, og ihvertfall ikke uforsvarlig som du antyder, å begynne å legge forholdene bedre til rette for at barn kan være lengre hjemme.


At arbeidslivet ikke er familievennlig nok er et faktum. Det er årsaken til at vi fremdeles ikke klarer å oppnå likestilling.


Om Norge ønsker å fortsette å fremstå som et foregangsland for likestilling og familie er det viktig vi fortsetter å jobbe, og gjør de riktige tingene og på riktig måte.


Som vi vet, var det aldri hensynet til barns beste som var utgangspunktet for etablering av barnehage for ettåringer i Norge. Det var etter rent politisk trykk og samfunnsøkonomiske interesser; målet å få flere kvinner i arbeid. Likestilling ble brukt som et overdekkende argument og hva som var det beste for barna ble ignorert. At barn optimalt sett ikke bør starte i barnehage før i 3-års alderen har i grunnen fagpersoner aldri veket i fra, og vi ser i dag en ny repeterende anbefaling om dette.


Det er viktig vi ikke glemmer de faktiske forhold.


Det som er skremmende, og et paradoks i seg selv, er jo artikler som
dette. Skrevet med det formål å gi en slags bekreftelse på at foreldre gjør noe riktig når de sender ettåringen i barnehage. Faktisk kan man kalle det en slags propaganda. Foreldre skal ikke trenge slike bekreftelser. Å sende et barn i barnehage skal føles riktig i utgangspunktet. For de fleste gjør det faktisk ikke det, når de sender ettåringen avgårde. Dette har vi undersøkelser på. Og det er heller ikke noe rart. Man bør kanskje tenke litt mer over akkurat det, og ikke feie det under en stol. Å skape en slags noe kunstig kreert samfunnsmessig allmenn aksept for noe som ikke er helt riktig, er farlig.

Denne artikkelen
er ikke skrevet av en fagperson, forsker eller lignende, men en barnehageansatt, som vel ikke egentlig har noen forutsetning for å uttale seg om hva som er barnas beste?

Likevel ser man altså 135 likes, inkluderte hjerter, fra foreldre som søker bekreftelser på sine valg. Det er viktig å være klar over validiteten i de bekreftelsene.


Forskningen jeg henviser til, med vilje uten kilder så man selv kan søke å se [edit: kilder er lagt ved her], er de siste årene blitt publisert i alle store medier verdenen over, men ikke her i Norge... Altså, ikke nevnt med et ord i det landet som prestisjemssig er kåret som lengst fremme i likestillingspolitikken i verdenen. Vi ignorerte det. Det passet jo ikke inn.


Det er viktig vi også her i Norge klarer å ta innover oss nyere forskning og anbefalinger i fra fagpersoner, selv om det strider med våre politisk idealistiske oppfatninger om hva som er best for barna. Vi skal ikke forfalske virkeligheten.

Kommentar: "Jeg tror ikke vi er uenige om at kvaliteten på norske barnehager burde vært høyere, og betydningen av tilknytning. Mitt poeng var bare at det antakelig ikke er bedre tilrettelagt for småbarnsforeldre i andre land enn i Norge. Jeg tror vi har det ganske bra i Norge, det betyr ikke at kvaliteten i norske barnehager ikke kunne vært bedre. Jeg synes det er litt vel drøyt å si at Norges politikk på dette området et uansvarlig".

Jo, det er dessverre alvorlig og kan karakteriseres som uansvarlig. Fagpersoner i utlandet (blant annet Erica Komisar), med støtte i vitenskapen, ser økende hyppighet av ADHD, aggresjon (særlig hos gutter), depresjon (særlig hos jenter), utfordringer med sosial adferd, empati og stressmestring hos barn og unge som sannsynlig konsekvens av at mor i dag er mindre tilstedeværende i barnets første 2-3 leveår... Disse uheldige utviklingstendensene forklares altså med redusert samspill, nå i forhold til tidligere, mellom mor og barn i den kritiske utviklingsperioden for barnets hjerne.

Oppfordringen er at morsrollen i langt større grad må verdsettes i samfunnet, til barnas, og også samfunnets, beste. Det er en samfunnsøkonomisk investering i å besørge barn optimal sunn utvikling.

Det interessante er jo da hvordan, og hvor raskt, dette vil endre likestillingstankegangen og likestillingspolitikken. Her er jo da fagkyndighet/vitenskap og moderne ideologisk tankegang overhodet ikke sammenfallende.

Det man dog ser, ellers ute i verdenen, er at dagens milleniumsmødre i større grad velger å være hjemme med de små. Flere og flere mødre velger altså i dag å være hjemme, til tross for likestillingsutviklingen. En slik utvikling er jo svært interessant. Milleniumsmødrene ute i verdenen stiller også langt større krav til fleksibilitet i arbeidslivet. (Av typen; jobbe når man vil og når det passer, med prøveperioder etter avtale med arbeidsgiver, for å balansere familie og karrière.)

Et familievennlig arbeidsliv er eneste vei å gå, dersom man ønsker reell likestilling, og barns beste. Mer fleksibilitet for både mødre og fedre er nødvendig. Ikke minst bør arbeidstiden reduseres. Det har ingen fornuftig hensikt å holde folk på jobb utover de timene det faktisk nedlegges produktivitet og resultater. Det gjøres stadig studier og forsøk som viser at man fint kan kutte en arbeidsdag eller tilsvarende timer i uken, og opprettholde lønnen.

Til slutt kan nevnes at i større internasjonale studier ser man at nederlandske barn er de lykkeligste i verdenen. Det er da det er interessant å samtidig lese at 75% av nederlandske mødre arbeider deltid, og at nederlandske fedre gjerne tar en pappafri dag fra jobb i uken.

Hvordan man bør tenke fremover er kanskje at likestilling ikke bør skje på bekostning av barnas beste. At det kanskje bør være utgangspunktet for å finne rettferdige løsninger for kvinner og menn i fra myndighetenes side og i fra arbeidslivets side. Og se på det som en samfunnsøkonomisk investering.

[Dette innlegget ble opprinnelig skrevet  i en diskusjonstråd på Facebook.]

https://www.wsj.com/articles/the-human-cost-of-swedens-welfare-state-1531346908?emailToken=c060be9e4277dda2ee730a91aeed4ec3TDfI6Ia+2YCz2sMJK7oiNJXHsteb5GjxxdludPyc6YQ5MwVltSflV8eY0L82sUJtXk/K0QyT0UQnIjVOzbbNPABOXbgJgdcQkP22PoBQHAE%3D&reflink=article_email_share
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5330336/
https://www.nature.com/articles/nn.4458
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21250892
https://www.wsj.com/articles/the-politicization-of-motherhood-1509144044
https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fnbeh.2013.00195/full?utm_source=newsletter&utm_medium=web&utm_campaign=Neuroscience-w6-2014
https://nyaspubs.onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/j.1749-6632.1992.tb34343.x
https://www.nydailynews.com/opinion/moms-stay-children-early-years-article-1.3160717
https://www.mirror.co.uk/lifestyle/family/therapist-claims-working-mothers-who-12131207
https://www.wsj.com/articles/sweden-dictates-one-answer-on-child-care-1531940270



fredag 23. mars 2018

Leketelt - enkelt å montere!




Her er en liten instruksjonsvideo som viser hvordan man enkelt setter opp leketeltene. Et lite tips er å vri forsiktig på stengene mens man dytter dem inn i hjørnestykkene, slik at de kommer helt på plass. Når alle delene sitter godt i hverandre er det enkelt å dra telt-tektstilen over.


Oppbevaringsbaggen følger forresten med!

Leketeltene finnes i to ulike størrelser, og mange forskjellige design. Ta en titt på de ulike her:



Leketeltet som monteres i videoen er den nostalgiske lekebutikken (toy shop), i liten størrelse.


onsdag 21. mars 2018

Bærekraft og en titt i kulissene

Leketelt - Pepperkakehus

Hver muffin, traktor og fe klippet ut én etter én for hånd, med imponerende ferdighet. Hvert produkt håndbrodert og applikert med entusiasme og ekspertise. Uperfekthetene gjør hvert enkelt produkt unikt. Slik er leketeltene fra Wingreen laget.

Produksjonen er bærekraftig, der bomulls-tekstilene også er håndvevet og farget på gammelt tradisjonelt indisk vis. Det gir igjen et bærekraftig produkt. Høy kvalitet og et klassisk og tidsuavhengig design, gir leketeltet lang levetid og mulighet for å kunne gå i arv fra barn til barn. Det gir mange lykkelige barndomsminner det!

Her er en liten film fra fabrikken i India, som viser leketeltene til Wingreen under produksjon, dersom du er litt nysgjerrig på det:


lørdag 17. mars 2018

Husker du den følelsen...?



Nytt innlegg i gründerbloggen:

"Do you remember that feeling. Waking up in the morning earlier than everybody else, when the house was still in quiteness,..." Les mer


#lykkeligebarndomsminner

- Irene


torsdag 18. januar 2018

Leketelt - Sommerfuglhytte

Jenter på trappen - Leketelt sommerfuglhytte

Titt-titt! Leketelt sommerfuglhytte

Leketelt sommerfuglhytte dekorert med vimpelremse. Teppet kan kjøpes som ekstra tilbehør.


Her er noen nye inspirasjonsbilder av leketeltet sommerfuglhytte. På tørre sommerdager er det ikke noe i veien for å sette leketeltet ut. Det blir et fint lite skyggested å krype inn i, og et utgangspunkt for lek og kanskje en piknik. Tørk av med varmt såpevann etter utendørsbruk, men vask ikke i vaskemaskinen da alle de fine applikasjonene med sommerfugler og blomster på bomullstekstilen kan medføre krymping.

Leketeltet er et bærekraftig produkt med høy kvalitet, lang varighet og utskiftbare deler. Skulle en av teltstengene ryke i ivrig lek, kan en pakke med reservedeler kjøpes. Slik kan leketeltet vare i mange år, og til og med gå i arv, og dermed skape mange lykkelige barndomsminner...


For mer informasjon om leketeltet sommerfuglhytte, kan du klikke her for å lese produktbeskrivelsen i nettbutikken.

PS. Det er også mange andre leketelt å velge i mellom i nettbutikken.



torsdag 11. januar 2018

Nei, vi skal ikke jobber mer, vi skal jobbe mindre


Seljefløyte

For tiden hører vi i fra ulike hold at alle skal jobbe mer.... Jeg mener det er helt feil å jobbe mer. Vi må jobbe mindre. Les mitt innlegg og finn ut hvorfor jeg mener å jobbe mindre er mest riktig for oppnåelse av mål om verdiskapning og bærekraft:

Google+:

"JOBBE MER, SIER BÅDE NHO OG STATSMINISTEREN. NEI, VI SKAL IKKE JOBBE MER, VI SKAL JOBBE MINDRE..."


Facebook:

"JOBBE MER, SIER BÅDE NHO OG STATSMINISTEREN. NEI, VI SKAL IKKE JOBBE MER, VI SKAL JOBBE MINDRE..."

Hva mener du?