mandag 21. november 2022

Avsporing i likestillingsdebatten

Agnes Bamford, stipendiat, Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon, NHH, forsøker i sitt nylige leserinnlegg i Dagens Næringsliv ("Vet kvinner i Norge egentlig hva de vil?") å antyde "maternal gatekeeping" er en forklaring til norske kvinners "valg" og manglende likestilling. Hun omtaler kvinner som "tafatte" og hevder de står i veien for seg selv, blant annet ved å velge bort topplederstillinger, bedre betalte jobber og å stjele av fedrekvoten. Bamford antyder kvinner har en kulturnedarvet oppfattelse av at omsorgsrolle og husarbeide gir kvinner status, og at det styrer kvinners valg. Dette virker særdeles misforstsått, lite oppdatert på nyere forskning, og som en trist avsporing i likestillingsdebatten.


Utfordringene er kort oppsummert:

1. Ignorering av diskrepansen i mellom moderne idealistisk likestillingstankegang og biologiske kjønnsforskjeller. (Henviser her til nyere biologisk forskning som blant annet avdekker hormonproduksjon under svangerskapet som allerede da forbereder vordende mor til morsrollen, omsorgsrollen og en tilknytning til barnet. Kvinner har disse hormonene i kroppen i barnets 2-3 første leveår. Generelt er kvinner utstyrt med høyere grad av empati enn menn, noe som også forklarer hvorfor kvinner i større grad enn menn trekkes mot omsorgsroller).


2. Hensynet til barna uteblir fremdeles i likestillingstankegangen. (Barnehager for samtlige ettåringer ble av samfunnsøkonomiske interesser bygget uten at norske foreldre noen gang etterspurte dette. Fremdeles ønsker flertallet av foreldre ikke ettåringene sine i barnehage. Likevel går i dag 85% av alle ettåringer i barnehage, og fulltid. Denne forskjellen i mellom hva foreldre faktisk ønsker og hva familier får til, er en tyngende samvittighetsutfordring).


3. Likestilling synes ikke lengre å handle om frie valg, men å skulle velge likt, og ut i fra en idealistisk likestillingsmodell.


4. Neglisjering av belastningen på kvinnekroppen ved å føde barn.


5. Neglisjering av at det er kvinnekroppen som er produsent av barnets morsmelk, og hvor lenge denne produksjonen faktisk foregår og hvor lenge barn faktisk ønsker denne morsmelken.


6. Neglisjering av nyere nevrobiologisk forskning hos barn, og deres hjerneutvikling. (Forskningen er tydelig på at tilstedeværelsen for barna de første leveårene er viktig, og mye viktigere enn vi har trodd, blant annet for å skape robuste barn, og å forhindre psykologiske belastninger i ungdomsårene. Her er det korrelasjon.)


7. For lite familievennlig arbeidsliv. (Vi har ikke reell likestilling i arbeidslivet før både mor og far i samme familie kan være toppledere, uten bruk av au pair eller besteforeldrehjep utover normalen).


Dagens kvinner settes i en fullstendig håpløs, og nærmest umenneskelig, balansegang i mellom idealistisk likestillingstankegang, egen biologi, barns beste og egen karriereutvikling. Kom ikke her å snakke nedsettende om mødre og deres valg!


Skal man snakke likestiling, er man nødt for å ta i betraktning nyere biologisk forskning om forskjeller i mellom kvinner og menn, og nevrobiologisk forskning som sier noe om barns beste. Dette må ikke forveksles med "gammeldagse" kvinneholdninger eller "maternal gatekeeping".


Det hadde vært en fordel om forfatter av artikkel var oppdatert på nyere forskning.


Når skal kvinner bli LYTTET til, er vel det faktiske spørsmålet i diskusjonen.


Noen av de kvinnene man absolutt bør lytte til er Line Marie Warholm (psykologspesialist og psykoanalytiker), Erica Komisar (psykoanalytiker), og Gro Nylander (lege, dr.med. og spesialist i fødselshjelp, kvinnesykdommer og medisinsk genetikk). - Som snakker om barns beste, basert på nyeste forskning.


fredag 18. november 2022

Menn 100 % versus kvinner 87.9 %

 


Hvorfor tjener norske kvinner i gjennomsnitt mindre enn menn? 

Kilder: Dagbladet, Unio

onsdag 16. november 2022

Debatten om de minste skal gjøre vondt

”Hvis vi velger tid med de minste barna som salderingspost, må vi tåle det ubehaget det medfører å vite at vi ikke har barnas beste som prioritet.”

Sterke ord fra Line Marie Warholm, psykologspesialist og psykoanalytiker, i dagens Aftenposten.

Debatten om de små barna er vanskelig. Underlig vanskelig. Barnehager for ettåringer ble bygget, uten at foreldre noen gang etterspurte dette. Det er lenge siden. Fremdeles ønsker ikke foreldre å sende ettåringene dit.

Men 85 % av ettåringene går i barnehage. (SSB)

Det er her diskusjonene har slått rot. Og aldri tas ved roten.

Diskusjonene som har pågått så lenge, har også forløpt seg på samme måte, like lenge. De sporer av. De ledes inn på et freudiansk sidespor. Til å handle om eget beste. Ikke barnas beste. Til å handle om å forsvare egne valg. Som foreldre. Til å dekke over dårlig samvittighet. Diskusjonene handler om det vonde. Hvordan bli kvitt det vonde. Dette skjer i et trøstende medsøsterskap. I et landskap av likes og hjerter. Kollektivt idealiseres barnehagetiden. De 8-9 timene, hver dag, som kalles likestilling og som definerer dagens kvinner som sterke. For vi skal være sterke kvinner. Sterke kvinner som skal klare å forlate utstrakte armer, og tårevåte barneøye, i egen separasjonsangst. Sterke kvinner, men som ikke klarer å konsentrere seg på jobb. Noe gnager. Dette som vi biter oss i. Svelger ned. Blunker bort. Vi er sterke. Sammen er vi sterke. Sterke i mot instinktene. Selveste instinktene skal bekjempes! Hormoner og empati. Også her skal naturen ignoreres. Naturlovene. Selveste urkvinnen i oss, skal vi skilles i fra. Sammen er vi disse idealiserte likestilte kvinnene. Foregangsmødrene for resten av verdenen. Det er bare én ting man glemte, den gangen. Den gangen da landet bygget alle disse barnehagene, for ettåringene. Det var barna…

Den dårlige samvittigheten skal, og må, være der.

Den må være der når vi snakker. Den må være der når vi snakker om samfunnsøkonomiske interesser, privatøkonomiske prioriteringer, karriere, jobb-hjem-balanse, familievilkårene i arbeidslivet, reell likestilling, frie valg, og hvilke styrker vi ønsker å ha.

For, slik, og bare slik, vil den dårlige samvittigheten kunne bli borte.




Som Gro Nylander, som Erica Komisar, som nyere forskning, konkretiserer Line Marie Warholm viktigheten av å prioritere barna. Les hva hun skriver i dagens Aftenposten:



En annen artikkel, av Gro Nylander:

onsdag 2. desember 2020

Hekle til jul ?

Tversoversløyfe, hårsløyfe, kroner, skjerf, sjal, bamser, partyhatt til nyttårsaftenen, drømmefanger, vimpelremse, flaskeholdere, hoppetau, jenteveske, pengepunger til gutter og jenter, pannebånd...? Jeg har samlet noen ideer her. Klikk her for oppskrifter: https://www.prinserogprinsesser.no/oppskrifter


Heklet Brompusbamse med bukser
HEKLEOPPSKRIFT

Heklet Hipster Smetteskjerf til barn.

HEKLEOPPSKRIFT

Heklet Hipster Trekantsjal til barn.
HEKLEOPPSKRIFT

Heklet Hipster Pannebånd til barn og ungdom.
HEKLEOPPSKRIFT


Heklet Hipster Pengepung til barn. To knapper.
HEKLEOPPSKRIFT


Heklet Hipster Pengepung til barn.
HEKLEOPPSKRIFT


Heklet Hipster Veske for barn
HEKLEOPPSKRIFT

Heklet Hoppetau til barn. Hipsterstil.
HEKLEOPPSKRIFT

Heklet takke til paradishopping
HEKLEOPPSKRIFT

Heklet Flaskeholder med Snack-Lomme, til barn. Hipsterstil.
HEKLEOPPSKRIFT

Heklet Flaskeholder i isolerende hamp, til barn. Hipsterstil.
HEKLEOPPSKRIFT


Heklet Snøfnuggremse til barn. Hipsterstil.
HEKLEOPPSKRIFT


Heklet Drømmefanger til barn. Hipsterstil.
HEKLEOPPSKRIFT


Heklet Krone til barn. Hipsterstil.
HEKLEOPPSKRIFT


Heklet stor bamse til barn
HEKLEOPPSKRIFT


Heklet Krone, hårpynt, til barn. Hipsterstil.
HEKLEOPPSKRIFT

Heklet Partyhatt til barn. Hipsterstil.
HEKLEOPPSKRIFT

Heklet hårsløyfe til barn. Hipsterstil.
HEKLEOPPSKRIFT



Heklet Tversoversløyfe til barn. Hipsterstil.
HEKLEOPPSKRIFT






Ha en fin førjulstid!














torsdag 18. juni 2020

Gaveidé: Heklet Krone, hårpynt, til barn.

Hekleoppskrift på krone til barn. Prinser & Prinsesser



Krone, kanskje i gull eller sølv, for alle gutter og jenter som ønsker å reise ut på eventyr i fantasiens verden, kle seg til en minnerik anledning, eller bare være seg selv... Kronen festes på hodet med påsydd hårspenne. Håndlaget med kjærlighet, av deg.



Klikk her for hekleoppskrift på kronen i nettbutikken Prinser & Prinsesser


tirsdag 9. juni 2020

Ingen barn like...


Skremmende ny forskning om ungdom og skolestress, forventninger i fra andre og i fra dem selv, avdekket av Ingunn Marie Eriksen. Absolutt verdt å lese. Men, hvilken betydning har ideologi og struktur i skolen, tenker jeg. Her er mine tanker etter å ha lest publikasjonen.

Viktig å erkjenne at alle barn er forskjellige, og at bra nok er når barnet yter sitt beste i forhold til seg selv og sine evner. Det er også innsats som skal anerkjennes, ikke prestasjon.
  
Mobiltelefon er helt sikkert en utfordring i mange familier, med tanke på at ungdom, i følge statistikk, bruker langt mer tid på den enn på lekser. Ikke unaturlig om mobiltelefoner blir inndratt, om prestasjon ikke står i forhold til evner og realistisk målestokk.

Viktig forventinger er realistiske, både de barna stiller overfor seg selv, og de foreldre stiller overfor barna. Det er ikke slik at alle barn vil prestere likt, eller alle få de høyeste karakterene, om innsatsen bare er høy nok. Alle barn er forskjellige.
  
Veldig synd det fremdeles råder litt for mange idealistiske tanker og holdniner både i norsk skole og blant foreldre, om at alle barn er like og har de samme forutsetningene på de samme områdene. Det ødelegger barns sanne bilde av seg selv og skaper prestasjonspress og følelser av å ikke være bra nok.
  
Det bør innføres en egen karakter i skolen, (om ikke flere ulike karakterer), som heter innsatskarakter. Slik at innsats i større grad anerkjennes.

Den gammelsosialistiske holdningen om at alle barn er like... og som det norske skolesystemet stort sett er bygget opp på, er direkte skadelig for barn... og barns realistiske selvbilde.

Anerkjennelse bør stå i forhold til holistisk utvikling, og at alle barn har sine styrker, men ikke nødvendigvis de samme. Det er viktig barn føler mestring i forhold til seg selv, har en riktig og realistisk selvoppfatning av sine evner og styrker. Slik vil forventningene de har til seg selv bli riktige...

Det er viktig norsk skole begynner å fremme styrkene hos den enkelte elev... og tillater hvert barn å få utvikle seg i forhold til seg selv. Med det trenger vi også utstrakt mulighet for differensiert læring i klasserommet. Slik vil skole favne ALLE elever, og ALLE elever føle mestring. De svake, de sterke, og de middels elevene.
   
La barn få lov til å være flinke, i det de er flinke i! Noen ganger er det akademiske evner som skal anerkjennes og ikke minst få videreutvikles, andre ganger er det varme omsorgsevner overfor medelever, eller noe helt annet. Alle barn har sine styrker, og barn må få lov til å få vite hva de styrkene er. Slik opplever alle mestringsfølelse og følelse av å være akkurat bra nok som de er.


Opprinnelig publisert på Facebook:https://www.facebook.com/utdanningsnytt/posts/3009265035818116?comment_id=3009348115809808

tirsdag 26. mai 2020

Gaveidé: Heklede hårsløyfer til barn


Hårsløyfeproduksjon. www.prinserogprinsesser.no

Hekling av hårsløyfe med gjennomsiktig strikk. www.prinserogprinsesser.no


Her er tips til nok en rask og enkel gave å lage. En heklet hårsløyfe. Lek deg med farger og garntyper, og hekle én, et par eller kanskje et sett av flere. Anbefaler gjennomsiktig håstrikk, forutsatt høy kvalitet som ikke ryker, eller vanlig hårstrikk. 

Håndlaget for de gode barndomsminnene.


lørdag 23. mai 2020

Kvinners levetid forkortes av dårlig jobb-hjem balanse


Ny svensk forskning (IFAU-rapport) konkluderer med at den dårlige jobb-hjem balansen forkorter levetiden til kvinner og ødelegger deres helse senere i livet.

Dette er uakseptabelt, og jeg føler jeg gjentar meg i det uendelige i den offentlige debatten. Det er på tide man aksepterer og erkjenner problematikken rundt jobb-hjem balansen, som ikke bare snakkes om i Norge, men i samtlige vestlige land. Løsningen ligger hovedsakelig i et langt mer familievennlig arbeidsliv, det vil også i langt større grad sikre likestilling.

I dette ligger også spørsmålet hvilken barndom vi ønsker å gi våre barn. Per i dag er omtrent alle ettåringer fulltid i barnehage. Hele barndommen er institusjonalisert. Hva med den frie og lykkelige barndommen?

Forhåpentligvis hjelper disse corona-tider oss med å se ting i perspektiv. Samfunnet bør bli langt mer verdibasert, der man ser samfunnsøkonomisk verdi og nytte i andre målestokker enn bare konkret tellbare penger. Mennesker er også en ressurs, ikke minst for velferden, utenfor det lønnsbaserte systemet.

Dessverre betraktes vi mennesker til stadig i større grad som humanoids, kun brikker, i det kapitalistiske og politiske systemet, for sikring av runddansen av penger. Det bør absolutt være rom nå for å studere alternative modeller og ikke minst sette opp regnestykker på nytt, litt annerledes. Det ligger mye skjult ressurskapital og gevinster i det som ikke er målbart i penger.

Og hva er de skjulte kostnadene?
Hva gjør det med menneskers helse, når jobb-hjem ikke står i balanse?

Hva gjør det med barns utvikling, at de fjernes i fra mor i ettårsalderen?

Hva koster det egentlig samfunnet?

Det råder mye ideologi i dagens samfunn... kanskje litt for mye. Kanskje det er på tide å se realiteten i øynene? Og titte litt på vitenskapen?


(Vitenskapen forteller faktisk også noe om forskjeller i mellom kvinner og menn og årsaker til valgene de gjør. Kanskje det også bør erkjennes? At kvinner og menn ikke er fullstendig like? At like rettigheter i likestillingspolitikken ikke nødvendigvis skal handle om like forventninger til kjønnene tilbake? Så kan man etablere et rettferdighetssystem ut av det?)



onsdag 6. mai 2020

Barns sommerferie skal da ikke kuttes!


Dette må være den mest provoserende artikkelen jeg har lest på lenge. Robin Ulriksen ønsker å kutte i årets sommerferie for barna! Han foreslår å kutte 2 uker av årets sommerferie for å utligne forskjeller i mellom sterke og svake elever.


Her er min kommentar.

Tror vi gjør størst skade ved å til stadig ikke akseptere og respektere at alle barn er forskjellige.

Hvor lenge skal barn skånes for realiteten? Skånes for at de er forskjellige? Til de er sårbare ungdommer og plutselig oppdager at ikke alle kan få 6'ere i alle fag, uansett innsats? Skånes til de ender opp som stressede og deprimerte ungdommer, og får hele ungdomstiden ødelagt grunnet feil forventninger til seg selv? Kanskje resten av livet?

Hva med å lære barn om egenverd og nettopp de verdifulle forskjellene? La barn få bli kjent med sine egne styrker. Så alle barn kan stå sterke i seg selv, og med en god selvfølelse møte verdenen med en realistisk selvoppfattelse?

Om barn ikke opplever læring og mestringsfølelse i skolen, er det noe fullstendig galt med skolen/læreren. Alle barn har rett til individuelle tilpasninger, og differensiert lærinsmulighet bør være utstrakt tilnærming, for så vel sterke som svake, for alle.

ALLE barn har sine styrker og gode egenskaper. Men, de er forskjellige. Man må slutte å tro det er så viktig alle barn lærer det samme, og skal mestre nøyaktig det samme. Det som er viktig er at alle barn får mulighet til å lære og utvikle seg i forhold til seg selv. Optimalt, i forhold til seg selv. La en elev med stor interesse og usedvanlige egenskaper for matematisk forståelse få dyrke disse egenskapene i skolen. La en elev med usedvanlige empatiske og omsorgsfulle evner får mulighet til å dyrke disse evnene i skolen. Slik skaper man lykkelige mennesker, og slik kan mennesker bidra optimalt i fellesskapet. Det handler om våre ulike styrker til sammen.

Vi må slutte å tenke at alle barn er like!!!! Vi er alt for opptatt av at ingen barn skal få utviklet seg optimalt i forhold til seg selv....

Så, hva var det vi snakket om igjen? Å kutte den verdifulle sommerferien til barna? Det forslaget må jo være den perfekte oppskrift på å ta fra ALLE barn skolemotivasjon og læringsglede...

Hvilken manglende respekt for barn... for barns rett til lek, adspredelse og en verdifull barndom.

Artikkelen burde aldri stått på trykk.

Godt vi har en skolelovgivning som beskytter barn mot slike forsøk på frarøvelse av rettigheter.

onsdag 15. april 2020

Gaveidé: Heklet Partyhatt til barn

Heklet partyhatt til barn fra Prinser & Prinsesser

Vi feiret kirsebærene som var modne

Gaveidé til barn

Øyeblikk er verdt å feire! Det kan være små øyeblikk, store øyeblikk eller helt vanlige hverdagsøyeblikk. Vi feiret at kirsebærene var modne! Jeg designet denne heklede partyhatten for noen år siden. Den er svært enkel og rask å lage. Festes med tynn strikk under haken. Pynt hatten med hva du vil, eller ingenting. Jeg festet en liten pompom jeg hadde kjøpt i toppen, men en pompom kan du også enkelt lage selv. Hva med å hekle en hatt til alle i familien, i ulike farger? Hva med nyttårshatter og 17. mai hatter? Eller sende en hatt i posten til bestemor eller bestefar? Hva med å ha noen hatter liggende klare som gaver å gi bort i barnebursdager som barna plutselig inviteres til? Det fine med disse heklede partyhattene er at de varer og tas vare på. De kan brukes mange ganger, og samle mange gode minner... Som lykkelige barndomsminner... En dag henger man kanskje hatten på veggen og tenker tilbake på de gode øyeblikkene.

Klikk her for oppskrift på den heklede partyhatten