torsdag 18. juni 2020

Gaveidé: Heklet Krone, hårpynt, til barn.

Hekleoppskrift på krone til barn. Prinser & Prinsesser



Krone, kanskje i gull eller sølv, for alle gutter og jenter som ønsker å reise ut på eventyr i fantasiens verden, kle seg til en minnerik anledning, eller bare være seg selv... Kronen festes på hodet med påsydd hårspenne. Håndlaget med kjærlighet, av deg.



Klikk her for hekleoppskrift på kronen i nettbutikken Prinser & Prinsesser


tirsdag 9. juni 2020

Ingen barn like...


Skremmende ny forskning om ungdom og skolestress, forventninger i fra andre og i fra dem selv, avdekket av Ingunn Marie Eriksen. Absolutt verdt å lese. Men, hvilken betydning har ideologi og struktur i skolen, tenker jeg. Her er mine tanker etter å ha lest publikasjonen.

Viktig å erkjenne at alle barn er forskjellige, og at bra nok er når barnet yter sitt beste i forhold til seg selv og sine evner. Det er også innsats som skal anerkjennes, ikke prestasjon.
  
Mobiltelefon er helt sikkert en utfordring i mange familier, med tanke på at ungdom, i følge statistikk, bruker langt mer tid på den enn på lekser. Ikke unaturlig om mobiltelefoner blir inndratt, om prestasjon ikke står i forhold til evner og realistisk målestokk.

Viktig forventinger er realistiske, både de barna stiller overfor seg selv, og de foreldre stiller overfor barna. Det er ikke slik at alle barn vil prestere likt, eller alle få de høyeste karakterene, om innsatsen bare er høy nok. Alle barn er forskjellige.
  
Veldig synd det fremdeles råder litt for mange idealistiske tanker og holdniner både i norsk skole og blant foreldre, om at alle barn er like og har de samme forutsetningene på de samme områdene. Det ødelegger barns sanne bilde av seg selv og skaper prestasjonspress og følelser av å ikke være bra nok.
  
Det bør innføres en egen karakter i skolen, (om ikke flere ulike karakterer), som heter innsatskarakter. Slik at innsats i større grad anerkjennes.

Den gammelsosialistiske holdningen om at alle barn er like... og som det norske skolesystemet stort sett er bygget opp på, er direkte skadelig for barn... og barns realistiske selvbilde.

Anerkjennelse bør stå i forhold til holistisk utvikling, og at alle barn har sine styrker, men ikke nødvendigvis de samme. Det er viktig barn føler mestring i forhold til seg selv, har en riktig og realistisk selvoppfatning av sine evner og styrker. Slik vil forventningene de har til seg selv bli riktige...

Det er viktig norsk skole begynner å fremme styrkene hos den enkelte elev... og tillater hvert barn å få utvikle seg i forhold til seg selv. Med det trenger vi også utstrakt mulighet for differensiert læring i klasserommet. Slik vil skole favne ALLE elever, og ALLE elever føle mestring. De svake, de sterke, og de middels elevene.
   
La barn få lov til å være flinke, i det de er flinke i! Noen ganger er det akademiske evner som skal anerkjennes og ikke minst få videreutvikles, andre ganger er det varme omsorgsevner overfor medelever, eller noe helt annet. Alle barn har sine styrker, og barn må få lov til å få vite hva de styrkene er. Slik opplever alle mestringsfølelse og følelse av å være akkurat bra nok som de er.


Opprinnelig publisert på Facebook:https://www.facebook.com/utdanningsnytt/posts/3009265035818116?comment_id=3009348115809808

tirsdag 26. mai 2020

Gaveidé: Heklede hårsløyfer til barn


Hårsløyfeproduksjon. www.prinserogprinsesser.no

Hekling av hårsløyfe med gjennomsiktig strikk. www.prinserogprinsesser.no


Her er tips til nok en rask og enkel gave å lage. En heklet hårsløyfe. Lek deg med farger og garntyper, og hekle én, et par eller kanskje et sett av flere. Anbefaler gjennomsiktig håstrikk, forutsatt høy kvalitet som ikke ryker, eller vanlig hårstrikk. 

Håndlaget for de gode barndomsminnene.


lørdag 23. mai 2020

Kvinners levetid forkortes av dårlig jobb-hjem balanse


Ny svensk forskning (IFAU-rapport) konkluderer med at den dårlige jobb-hjem balansen forkorter levetiden til kvinner og ødelegger deres helse senere i livet.

Dette er uakseptabelt, og jeg føler jeg gjentar meg i det uendelige i den offentlige debatten. Det er på tide man aksepterer og erkjenner problematikken rundt jobb-hjem balansen, som ikke bare snakkes om i Norge, men i samtlige vestlige land. Løsningen ligger hovedsakelig i et langt mer familievennlig arbeidsliv, det vil også i langt større grad sikre likestilling.

I dette ligger også spørsmålet hvilken barndom vi ønsker å gi våre barn. Per i dag er omtrent alle ettåringer fulltid i barnehage. Hele barndommen er institusjonalisert. Hva med den frie og lykkelige barndommen?

Forhåpentligvis hjelper disse corona-tider oss med å se ting i perspektiv. Samfunnet bør bli langt mer verdibasert, der man ser samfunnsøkonomisk verdi og nytte i andre målestokker enn bare konkret tellbare penger. Mennesker er også en ressurs, ikke minst for velferden, utenfor det lønnsbaserte systemet.

Dessverre betraktes vi mennesker til stadig i større grad som humanoids, kun brikker, i det kapitalistiske og politiske systemet, for sikring av runddansen av penger. Det bør absolutt være rom nå for å studere alternative modeller og ikke minst sette opp regnestykker på nytt, litt annerledes. Det ligger mye skjult ressurskapital og gevinster i det som ikke er målbart i penger.

Og hva er de skjulte kostnadene?
Hva gjør det med menneskers helse, når jobb-hjem ikke står i balanse?

Hva gjør det med barns utvikling, at de fjernes i fra mor i ettårsalderen?

Hva koster det egentlig samfunnet?

Det råder mye ideologi i dagens samfunn... kanskje litt for mye. Kanskje det er på tide å se realiteten i øynene? Og titte litt på vitenskapen?


(Vitenskapen forteller faktisk også noe om forskjeller i mellom kvinner og menn og årsaker til valgene de gjør. Kanskje det også bør erkjennes? At kvinner og menn ikke er fullstendig like? At like rettigheter i likestillingspolitikken ikke nødvendigvis skal handle om like forventninger til kjønnene tilbake? Så kan man etablere et rettferdighetssystem ut av det?)



onsdag 6. mai 2020

Barns sommerferie skal da ikke kuttes!


Dette må være den mest provoserende artikkelen jeg har lest på lenge. Robin Ulriksen ønsker å kutte i årets sommerferie for barna! Han foreslår å kutte 2 uker av årets sommerferie for å utligne forskjeller i mellom sterke og svake elever.


Her er min kommentar.

Tror vi gjør størst skade ved å til stadig ikke akseptere og respektere at alle barn er forskjellige.

Hvor lenge skal barn skånes for realiteten? Skånes for at de er forskjellige? Til de er sårbare ungdommer og plutselig oppdager at ikke alle kan få 6'ere i alle fag, uansett innsats? Skånes til de ender opp som stressede og deprimerte ungdommer, og får hele ungdomstiden ødelagt grunnet feil forventninger til seg selv? Kanskje resten av livet?

Hva med å lære barn om egenverd og nettopp de verdifulle forskjellene? La barn få bli kjent med sine egne styrker. Så alle barn kan stå sterke i seg selv, og med en god selvfølelse møte verdenen med en realistisk selvoppfattelse?

Om barn ikke opplever læring og mestringsfølelse i skolen, er det noe fullstendig galt med skolen/læreren. Alle barn har rett til individuelle tilpasninger, og differensiert lærinsmulighet bør være utstrakt tilnærming, for så vel sterke som svake, for alle.

ALLE barn har sine styrker og gode egenskaper. Men, de er forskjellige. Man må slutte å tro det er så viktig alle barn lærer det samme, og skal mestre nøyaktig det samme. Det som er viktig er at alle barn får mulighet til å lære og utvikle seg i forhold til seg selv. Optimalt, i forhold til seg selv. La en elev med stor interesse og usedvanlige egenskaper for matematisk forståelse få dyrke disse egenskapene i skolen. La en elev med usedvanlige empatiske og omsorgsfulle evner får mulighet til å dyrke disse evnene i skolen. Slik skaper man lykkelige mennesker, og slik kan mennesker bidra optimalt i fellesskapet. Det handler om våre ulike styrker til sammen.

Vi må slutte å tenke at alle barn er like!!!! Vi er alt for opptatt av at ingen barn skal få utviklet seg optimalt i forhold til seg selv....

Så, hva var det vi snakket om igjen? Å kutte den verdifulle sommerferien til barna? Det forslaget må jo være den perfekte oppskrift på å ta fra ALLE barn skolemotivasjon og læringsglede...

Hvilken manglende respekt for barn... for barns rett til lek, adspredelse og en verdifull barndom.

Artikkelen burde aldri stått på trykk.

Godt vi har en skolelovgivning som beskytter barn mot slike forsøk på frarøvelse av rettigheter.

onsdag 15. april 2020

Gaveidé: Heklet Partyhatt til barn

Heklet partyhatt til barn fra Prinser & Prinsesser

Vi feiret kirsebærene som var modne

Gaveidé til barn

Øyeblikk er verdt å feire! Det kan være små øyeblikk, store øyeblikk eller helt vanlige hverdagsøyeblikk. Vi feiret at kirsebærene var modne! Jeg designet denne heklede partyhatten for noen år siden. Den er svært enkel og rask å lage. Festes med tynn strikk under haken. Pynt hatten med hva du vil, eller ingenting. Jeg festet en liten pompom jeg hadde kjøpt i toppen, men en pompom kan du også enkelt lage selv. Hva med å hekle en hatt til alle i familien, i ulike farger? Hva med nyttårshatter og 17. mai hatter? Eller sende en hatt i posten til bestemor eller bestefar? Hva med å ha noen hatter liggende klare som gaver å gi bort i barnebursdager som barna plutselig inviteres til? Det fine med disse heklede partyhattene er at de varer og tas vare på. De kan brukes mange ganger, og samle mange gode minner... Som lykkelige barndomsminner... En dag henger man kanskje hatten på veggen og tenker tilbake på de gode øyeblikkene.

Klikk her for oppskrift på den heklede partyhatten


mandag 13. april 2020

Hjemmeaktivitet: Dryppe lys

Tips til  hjemmeaktivitet: dryppe lys. (Lang Hipster Ullgenser avbildet)

Ferdig resultat av lysdrypping. (Heklet Hipster Krone avbildet.)

Prøvde du dette som barn, å dryppe stearin ned i et glass med vann? Jeg husker godt fascinasjonen over dråpene som formet seg idet de nådde vannet, de ulike mønstrene man kunne eksperimentere med og fargene som blandet seg. Kanskje er dette en fin hjemmeaktivitet å lære bort til skolebarna som er hjemme nå? Drypping av lys kan være en god måte å lære barn respekt for ild på, lære dem varsomhet og hvor varm flammen og den flytende stearinen faktisk blir. Her gjelder det å ikke få noe på fingrene!

Slukkevann og en voksen bør være i nærheten.

Lykke til med drypping av lys!

PS. Genseren og kronen, du så vidt kan skimte på bildene, er forøvrig fra Prinser & Prinsesser sin design kolleksjon til barn. Flere bilder og begge oppskriftene finner du i nettbutikken om du er interessert.

Klikk her for hekleoppskrift til Hipster Krone til barn
Klikk her for strikkeoppskrift til Lang Hipster Ullgenser til barn

lørdag 11. april 2020

Limited Edition Extras: Stor Hipster Tipi til barn!

Stort hipster tipi leketelt til barn i hvit canvas.

Nytt i nettbutikken! "Limited Edition Extras". Man behøver ikke å vandre langt for store opplevelser og gode minner man kan lage sammen! Stort femsidet tipi leketelt i hipsterstil til barn. Vaskbar canvas. Frakt inkludert. Kun få på lager.

I påvente av mer bærekraftig frakt til utlandet vil "Limited Edition Extras"-produktene kun være tilgjengelige i Norge.

Sikre deg ett av disse store femsidede tipiene nå!

Klikk her for flere bilder og mer informasjon om tipien i nettbutikken

Hold dere friske og ta godt vare på hverandre!

- Irene



onsdag 1. april 2020

Gaveidé: Heklet stor bamse til barn

Brompus-bamse- stor heklet bamse - Prinser & Prinsesser

Lykke er den gode samtalen som aldri slutter, med din aller beste venn igjennom barndommens eventyr. Bamser betyr mye for barn, som en trygghet, lekekamerat og mest fortrolige venn. Den kan holde på hemmeligheter, være med på å dikte de mest spektakulære fantasihistorier, forme de største drømmeprosjekter og delta på de mest spennende eventyrferder. Dette vet barn selv alt om!

Brompus-bamsen er utrolig søt. Du kan hekle den i hvilken størrelse du vil. Det er tykkelsen på heklenålen og garnet som bestemmer hvor stor amigurumien blir. Magisk nok tar det ikke lenger tid å hekle den stor enn liten. Brompus-bamsen du ser på bildet, har jeg heklet med en 10mm heklenål og firedoblet ullgarn (beregnet for ca 4mm heklenål). Da ble den så stor!

Anbefalt for barn 3 år og oppover, og broderte øyne, med tanke på sikkerhet.

Lykkelige barndomsminner!


P.S. Huske å tagge arbeidet ditt med #brompusbears og #prinserogprinsesser


mandag 30. mars 2020

Vi har lite tillitt til forskning om likestilling...

Vi har lite tillitt til likestillingsforskning hevder Kilden Kjønnsforskning. Hvorfor har vi det? Her er noen spredte tanker rundt forskning, ideologi og utfordringene i likestillingsdiskusjonene. Generelt tenker jeg at vi kanskje ikke er mottakelige for likestillingsforskning fordi vi TROR vi allerede har likestilling, eller forventes å tro vi har det. Dette handler om kollektiv idealisme og sanksjoner. Å stille spørsmål rundt likestilling lenger er lite akseptert, fordi det umiddelbart rokker ved følelser og samvittighet. Vi klarer ikke å heve debatten over en forsvaring av egne valg. Dette blir utfordringen til forskningen. Vi lytter ikke.

Det viktigste man kan gjøre for å oppnå troverdighet er kanskje å lene seg til naturvitenskapen som forklarer de biologiske forskjellene i mellom menn og kvinner. Det bør være utgangspunktet. Her er det vel alt for lite kobling?

Kjønnsforskningen skal kjempe i mot nokså inngrodde idealistiske syn (ønsketenkning) i samfunnet kjempet frem av høyrøstede rødstrømper, om at kvinner og menn er helt like. Til eksempel likeverdige omsorgspersoner, også for de yngste barna. Moderne kvinner og menn organiserer livene sine i forhold til denne ideologien. Det forventes at man gjør det.


Generelt i samfunnet råder det en oppfatning om at kvinner og menn i Norge i dag er likestilte - tydeliggjort av politikere og media, ergo at kvinner ikke lenger selv skal stille spørsmål rundt dette. Dette ser man i kommentarfelt. Så snart kvinner forteller om manglende følelse av likestilling blir det slått ned på, både av medsøstre og menn. I kommentarer ser man at menn i stor grad er av en oppfatning at norske kvinner har oppnådd de rettighetene de har krav på. Vanlige kommentarer er at det er urimelig kvinner skal be om å "få i pose og sekk", eller at menn ytrer det er menn som ikke er likestilte.


Videre er det en utfordring at politikere har brukt likestilling som unnskyldning for å få ettåringer i barnehage. Her misbrukes kjønnsforskning for å møte samfunnsøkonomiske interesser. Videre kommer her mål om likestilling i konflikt med barns beste. Slikt er forvirrende og skaper mye følelser i debatter.


Likestillingsdebattene i dag handler for det meste om forsvaring av egne valg, hvor følelser blir det sentrale utspring og ikke realisme og overordnet tenknig. Samtidig som jobb-og-hjem-balansen er en akseptert eksisterende problematikk blant alle parter, også internasjonalt. Imidlertid, med forsvaringstaktikken kommer man da heller ikke videre i diskusjonen mot bedre løsninger - som til eksempel bedre ivaretar barnas beste. Diskusjonen blir stående på stedet hvil. Da får man ikke tatt de gode diskusjonene rundt faktiske biologiske forskjeller i mellom menn og kvinner, nye alternative løsninger som kan ivareta rettferdighet for kvinner i et likestillingsperspektiv der biologiske kjønnsforskjeller erkjennes.


I Norge har vi generelt definert likestillingsbegrepet til at kvinner og menn er helt like. Historisk har diskusjonen gått i fra å kjempe for like RETTIGHETER for kvinner som menn. Dette har politikere snudd helt på hodet og omgjort til å stille KRAV til kvinner om at de skal velge som menn. Det blir helt feil all den tid biologisk kjønnsforskning sier det er forskjell på kvinner og menn, og kvinner og menn selv føler seg forskjellige. Igjen råder forvirring, men vi tar ikke diskusjonene.


Likestilling handler videre i alt for stor grad om LIKHET, fremfor RETTFERDIGHET. Så snart norske kvinner ikke velger som menn, eller ikke velger som forventet, opplever de urettferdighet og manglende likestilling. På veldig mange områder er rettferdighet da overhodet ikke ihensyntatt. Det skyldes at rettferdighet ikke er en del av likestillingsbegrepet. Disse kvinnene blir ikke hørt, i samfunnsdebatten som allerede har definert at vi har likestilling. Dette er særdeles uheldig.

Det har også vært en utfordring for likestillingsdiskusjonen med en kvinnelig NHO-spiss i mange år som førte lobbyvirksomhet for kvinner med utspring i egen livssituasjon, som de fleste norske kvinner ikke kjente seg igjen i. Det har ikke vært en forståelse for at arbeidslivet må gjøres langt mer familievennlig, og også mammavennlig, som er en forutsetning for å oppnå opplevd likestilling.

Videre har man alle disse forventningene i samfunnet til hvordan kvinner skal velge, så ser man at kvinner velger jo likevel ikke slik... I stedet for å stille spørsmål ved hvorfor, kritiserer man kvinner for å gjøre valgene de gjør... Til eksempel formaner man kvinner ut i topplederstillinger og styreverv, uten å noen gang stille spørsmål ved hva som skal til for at kvinner skal ønske seg til disse rollene... Videre kritiserer man kvinner for å velge deltidsstillinger, og til og med fjerner deltidsstillinger, i stedet for å stille spørsmål ved hvorfor kvinner selv ønsker disse stillingene. Man kritiserer også kvinner for ufornuftig pengebruk og manglende kapitalinvesteringer, i stedet for å stille spørsmål ved hvorfor kvinner gjør de valgene de gjør. Man er ikke interessert i å finne årsaker, fordi man har predefinert at kvinner skal gjøre som menn. Kvinner skal være som menn. Men kvinner er kvinner, og kvinner er mødre. Det biologiske aspektet er nærmest neglisjert i synet man har på kvinner og kvinners valg. Kvinner blir kritisert i stedet for å bli respektert. Kvinner blir ikke respektert for å være kvinner. Idét man respekterer kvinner som kvinner og kvinner som mødre vil man lete etter helt andre mer rettferdige løsinger i et likestillingsperspektiv, der rettferdighet er i fokus og ikke likhet. Da vil kvinner oppleve full likestilling, i alle valgene de gjør. Slik er det ikke i dag. Det er en stor diskrepans i mellom definert likestilling og opplevd likestilling.


Her er en del utfordringer skissert. Litt for mye handler om ideologi, og politisk påtrykk (heriblant ren propaganda), men kanskje aller mest "the missing link" til biologien, for rettferdighet der vi kun er opptatt av likhet. - Til tross for at kvinner og menn jo hele tiden selv opplever de biologiske forskjellene, og kjenner på unaturlige valg og dårlig samvittighet. Dessverre læres kvinner opp til å ikke lytte til den dårlige samvittigheten.... og kvinner klapper hverandre på skulderen, og sier til hverandre de gjør det riktige, når de trosser alle instinkter og gråten sitter i halsen.


Kvinner skal gjøres til humanoids... kun brikker i det norske samfunnet. Inntekstbrikker. Sjetonger. De skal føde barn for å så sette dem vekk raskest mulig, og dernest oppføre seg som menn. De vonde følelsene skal de tie med. Slik tjener staten penger.


Politikk må fjernes i fra likestillingsdebatten, det er første bud, naturvitenskapen må inn, og man må fokusere på rettferdighet snarere enn likhet. Media må slutte å fremstille verdenen kun i sort-hvitt, men åpne for de gode diskusjonene.


Og arbeidslivet må bli langt mer familievennlig og fleksibelt, slik at den enkelte familie kan finne sin beste løsning som familie. Kortere arbeidsuke, større mulighet til å arbeide hjemmefra mens man er hjemme med barn, ta med barn på jobb/møter, større grad av hjemmekontor osv. I dette ligger også en win-win situasjon. Jo mer tilfredse mammaer og pappaer, jo mer produktive arbeidstakere. I dag slites foreldre fullstendig ut, og det kreves enda mer av dem.


Videre bør man i langt større grad verdsette morsrollen i samfunnet, som en egen oppgave og jobb i seg selv. Her kan jeg henvise til Erica Komisar (Psykoanalytiker). Hun er forøvrig selv kvinneforkjemper, men har innsett hvordan moderne likestillingstankegang går utover barna. Hun lener seg på naturvitenskapelig forsknig og fokuserer på viktigheten av tilstedeværelsen av mor de tre første årene for barnets utvikling. Hvor det motsatte er svært uheldig. Hormoner i kvinnens kropp styrer hvordan hun samspiller med barnet, og dette samspillet er helt nødvendig for utviklingen av barnets hjerne. Det interessante er, at hennes uttalelser har fått store medieoppslag verdenen over, bortsett fra her i Norge (ikke en gang noen gang nevnt av Kilden Forskning), antakelig fordi den naurvitenskapelige vinklingen i likestillingsdebatten kommer i konflikt med den ideologiske likestillingsdebatten. Sistnevnte likestillingsdebatt føres i Norge. Vi baserer den hovedsakelig på ideologi, og ikke forskning. All den tid vi her hviler på våre laubærblad og er stolte som tidligere utkåret fremste nasjon i verdenen på likestilling, stiller vi oss ikke selv de nødvendige kritiske spørsmålene til hva vi holder på med.... Kanskje gjør vi det meste galt... Svensk likestillingspolitikk, som er svært lik vår, har i utlandet fått stor kritikk for å i alt for liten grad ihensynta barnas beste.... Det kan ikke kalles likestilling, når det går utover barna.

Kanskje vi skal tørre å erkjenne, tørre å tenke nytt og annerledes.... ikke minst tørre å ta de sårbare diskusjonene.... slik at vi kommer videre?

Vi skal begynne å kalle spader for spader... og forske på det vi skal - da vil kanskje troverdigehten komme inn kjønnsforskningen. Og forskningen må selv ta ansvar for å skape et nødvendig skille i mellom ideologi, politikk og vitenskap.

Originalinnlegg del 1
Originalinnlegg del 2