Ny svensk forskning (IFAU-rapport) konkluderer med at den dårlige jobb-hjem balansen forkorter levetiden til kvinner og ødelegger deres helse senere i livet.
I dette ligger også spørsmålet hvilken barndom vi ønsker å gi våre barn. Per i dag er omtrent alle ettåringer fulltid i barnehage. Hele barndommen er institusjonalisert. Hva med den frie og lykkelige barndommen?
Forhåpentligvis hjelper disse corona-tider oss med å se ting i perspektiv. Samfunnet bør bli langt mer verdibasert, der man ser samfunnsøkonomisk verdi og nytte i andre målestokker enn bare konkret tellbare penger. Mennesker er også en ressurs, ikke minst for velferden, utenfor det lønnsbaserte systemet.
Dessverre betraktes vi mennesker til stadig i større grad som humanoids, kun brikker, i det kapitalistiske og politiske systemet, for sikring av runddansen av penger. Det bør absolutt være rom nå for å studere alternative modeller og ikke minst sette opp regnestykker på nytt, litt annerledes. Det ligger mye skjult ressurskapital og gevinster i det som ikke er målbart i penger.
Og hva er de skjulte kostnadene?
Hva gjør det med menneskers helse, når jobb-hjem ikke står i balanse?
Hva gjør det med barns utvikling, at de fjernes i fra mor i ettårsalderen?
Hva koster det egentlig samfunnet?
Det råder mye ideologi i dagens samfunn... kanskje litt for mye. Kanskje det er på tide å se realiteten i øynene? Og titte litt på vitenskapen?
(Vitenskapen forteller faktisk også noe om forskjeller i mellom kvinner og menn og årsaker til valgene de gjør. Kanskje det også bør erkjennes? At kvinner og menn ikke er fullstendig like? At like rettigheter i likestillingspolitikken ikke nødvendigvis skal handle om like forventninger til kjønnene tilbake? Så kan man etablere et rettferdighetssystem ut av det?)
Det råder mye ideologi i dagens samfunn... kanskje litt for mye. Kanskje det er på tide å se realiteten i øynene? Og titte litt på vitenskapen?
(Vitenskapen forteller faktisk også noe om forskjeller i mellom kvinner og menn og årsaker til valgene de gjør. Kanskje det også bør erkjennes? At kvinner og menn ikke er fullstendig like? At like rettigheter i likestillingspolitikken ikke nødvendigvis skal handle om like forventninger til kjønnene tilbake? Så kan man etablere et rettferdighetssystem ut av det?)
Link til originalinnlegg:
https://www.facebook.com/utdanningsnytt/posts/2966255496785737?comment_id=2966341360110484
https://www.facebook.com/utdanningsnytt/posts/2966255496785737?comment_id=2966341360110484
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar