Agnes Bamford, stipendiat, Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon, NHH, forsøker i sitt nylige leserinnlegg i Dagens Næringsliv ("Vet kvinner i Norge egentlig hva de vil?") å antyde "maternal gatekeeping" er en forklaring til norske kvinners "valg" og manglende likestilling. Hun omtaler kvinner som "tafatte" og hevder de står i veien for seg selv, blant annet ved å velge bort topplederstillinger, bedre betalte jobber og å stjele av fedrekvoten. Bamford antyder kvinner har en kulturnedarvet oppfattelse av at omsorgsrolle og husarbeide gir kvinner status, og at det styrer kvinners valg. Dette virker særdeles misforstsått, lite oppdatert på nyere forskning, og som en trist avsporing i likestillingsdebatten.
Utfordringene er kort oppsummert:
1. Ignorering av diskrepansen i mellom moderne idealistisk likestillingstankegang og biologiske kjønnsforskjeller. (Henviser her til nyere biologisk forskning som blant annet avdekker hormonproduksjon under svangerskapet som allerede da forbereder vordende mor til morsrollen, omsorgsrollen og en tilknytning til barnet. Kvinner har disse hormonene i kroppen i barnets 2-3 første leveår. Generelt er kvinner utstyrt med høyere grad av empati enn menn, noe som også forklarer hvorfor kvinner i større grad enn menn trekkes mot omsorgsroller).
2. Hensynet til barna uteblir fremdeles i likestillingstankegangen. (Barnehager for samtlige ettåringer ble av samfunnsøkonomiske interesser bygget uten at norske foreldre noen gang etterspurte dette. Fremdeles ønsker flertallet av foreldre ikke ettåringene sine i barnehage. Likevel går i dag 85% av alle ettåringer i barnehage, og fulltid. Denne forskjellen i mellom hva foreldre faktisk ønsker og hva familier får til, er en tyngende samvittighetsutfordring).
3. Likestilling synes ikke lengre å handle om frie valg, men å skulle velge likt, og ut i fra en idealistisk likestillingsmodell.
4. Neglisjering av belastningen på kvinnekroppen ved å føde barn.
5. Neglisjering av at det er kvinnekroppen som er produsent av barnets morsmelk, og hvor lenge denne produksjonen faktisk foregår og hvor lenge barn faktisk ønsker denne morsmelken.
6. Neglisjering av nyere nevrobiologisk forskning hos barn, og deres hjerneutvikling. (Forskningen er tydelig på at tilstedeværelsen for barna de første leveårene er viktig, og mye viktigere enn vi har trodd, blant annet for å skape robuste barn, og å forhindre psykologiske belastninger i ungdomsårene. Her er det korrelasjon.)
7. For lite familievennlig arbeidsliv. (Vi har ikke reell likestilling i arbeidslivet før både mor og far i samme familie kan være toppledere, uten bruk av au pair eller besteforeldrehjep utover normalen).
Dagens kvinner settes i en fullstendig håpløs, og nærmest umenneskelig, balansegang i mellom idealistisk likestillingstankegang, egen biologi, barns beste og egen karriereutvikling. Kom ikke her å snakke nedsettende om mødre og deres valg!
Skal man snakke likestiling, er man nødt for å ta i betraktning nyere biologisk forskning om forskjeller i mellom kvinner og menn, og nevrobiologisk forskning som sier noe om barns beste. Dette må ikke forveksles med "gammeldagse" kvinneholdninger eller "maternal gatekeeping".
Det hadde vært en fordel om forfatter av artikkel var oppdatert på nyere forskning.
Når skal kvinner bli LYTTET til, er vel det faktiske spørsmålet i diskusjonen.
Noen av de kvinnene man absolutt bør lytte til er Line Marie Warholm (psykologspesialist og psykoanalytiker), Erica Komisar (psykoanalytiker), og Gro Nylander (lege, dr.med. og spesialist i fødselshjelp, kvinnesykdommer og medisinsk genetikk). - Som snakker om barns beste, basert på nyeste forskning.
