Marion Rodgers Løseth skriver i Aftenposten 24. juli, om hva som oppleves som en umulig spagat mellom ulike krav og forventninger til foreldre. Her er min kommentar til hennes innlegg.
Ta tiden tilbake... Det handler om valg, det handler om prioriteringer, det handler om å stille krav til arbeidslivet om fleksibilitet og kortere arbeidsdager. Husk, at foreldre til barn under 10 år har rett til kortere arbeidstid, uten begrunnelse. I Nederland, til sammenligning, er dette en lovfestet rett som gjelder alle. I Nederland er fokuset på "Work-Life Balance" realisert. Bare halvparten av arbeidsstyrken i Nederland arbeider fulltid. Resten arbeider 3-4 dager i uken. Nederlendere er lykkeligere enn oss nordmenn, og nederlandske barn er de aller lykkeligste i hele verdenen. Kanskje vi har noe å lære av nederlendere når det gjelder viktigheten av å ta tiden tilbake? Norge og Nederland er begge rike land, henholdsvis rangert som femte og ellevte rikeste i verdenen, målt i brutto nasjonalprodukt per hode. Landene er sammenlignbare, men bare i Nederland har menneskene tatt tiden tilbake.
Det er viktig å forstå humankapitalen har sin høyeste verdi når den er opplagt og i stand til å være optimalt kreativ, skapende, løsningsorientert og innovativ. I dette ligger et break even hvor tid kan gis tilbake. Det skal ikke handle om å jobbe mye, men å jobbe smartere.
Innovasjonen i Nederland er høyere enn i Norge. Hvorfor er det slik? Her har vi kanskje noe å lære. Kan det være vår egen nasjonalpolitikk og nasjonaløkonomi bør bli smartere i utnyttelsen av humankapitalen?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar