søndag 13. april 2014

Pepperkakegutten (print-out eventyr)


Her er et kort eventyr du kan printe ut om du vil, og lese på sengekanten for en liten prins eller prinsesse. Eventyret er omskrevet og har en snill avslutning. 

- "If you want your children to be intelligent, read them fairy tales. If you want them to be more intelligent, read them more fairy tales." (Einstein).


Leketelt - Pepperkakehus - Prinser & Prinsesser


Pepperkakegutten ©2014

Folkeeventyr. Oversatt og omskrevet av Irene Brenna ©2014 med hjelp fra en liten prinsesse. Etter en gjenfortelling av Tim Jennings ©1996 "The Gingerbread Man". Eventyret går også under navnet Pepperkakemannen.


Det var en gang en liten gammel kone og en liten gammel mann, som bodde i et lite gammelt hus i skogen. En dag ville den lille gamle konen bake en pepperkakegutt. Hun rullet ut pepperkakedeigen, trykket ut formen, satte rosiner til øyne, munn og 1-2-3 knapper på magen.  Så satte hun pepperkakegutten inn i ovnen. 

Da det begynte å lukte så godt, åpnet hun døren for å ta en titt, og…

--- Svupp ! ---

Ut av ovnen hoppet pepperkakegutten!

”Stopp! Stopp, lille pepperkakegutt!”, sa den lille gamle konen. ”Jeg vil jo så gjerne spise deg!” ”Å, nei du!”, sa den lille pepperkakegutten. ”Det skal du nok ikke, for jeg kan løpe fortere enn deg! - Du kan ikke ta meg. Du kan ikke ta meg, for jeg er en pepperkakegutt, som kan løpe i fra deg!” Og bort løp han.

Han løp til han kom utenfor huset, der den lille gamle mannen arbeidet. Da den en lille gamle mannen fikk øye på pepperkakegutten ropte han: ”Stopp! Stopp, lille pepperkakegutt! Jeg vil så gjerne spise deg!” Men, den lille pepperkakegutten sa bare: ”Å, nei du, det skal du nok ikke. Når har jeg løpt i fra den lille gamle konen, så kan jeg vel løpe i fra deg også! - Du kan ikke ta meg. Du kan ikke ta meg, for jeg er en pepperkakegutt, som kan løpe i fra deg!” Og bort løp han.

Han løp og løp til han kom til grisehuset. Da den lille sølete grisen fikk øye på pepperkakegutten ropte den: ”(Nøff, nøff) - Stopp! Stopp, lille pepperkakegutt! Jeg vil så gjerne spise deg!” Men, den lille pepperkakegutten sa bare: ”Å nei du, det skal du nok ikke. Når jeg har løpt i fra den lille gamle konen og den lille gamle mannen, så kan jeg vel løpe i fra deg også! - Du kan ikke ta meg. Du kan ikke ta meg, for jeg er en pepperkakegutt, som kan løpe i fra deg!” Og bort løp han.

Han løp og løp til han kom til nabohuset. Foran huset satt det en liten hund. Da den lille hunden fikk øye på pepperkakegutten ropte den: ”(Voff, voff) - Stopp! Stooooopp, lille pepperkakegutt! Jeg vil så gjerne spise deg!” Men, den lille pepperkakegutten sa bare: ”Å nei du, det skal du nok ikke. Når jeg har løpt i fra den lille gamle konen, den lille gamle mannen, og den lille sølete grisen, så kan jeg vel løpe i fra deg også! - Du kan ikke ta meg. Du kan ikke ta meg, for jeg er en pepperkakegutt, som kan løpe i fra deg!” Og bort løp han.

Han løp og løp til han kom til et jorde fullt av kuer. Da kuene fikk øye på pepperkegutten ropte de: ”(Mø, møøø) - Stopp! Stooooopp, lille pepperkakegutt! Vi vil så gjerne spise deg!” Men, den lille pepperkakegutten sa bare: ”Å nei dere, det skal dere nok ikke. Når jeg har løpt i fra den lille gamle konen, den lille gamle mannen, den lille sølete grisen, og den lille hunden, så kan jeg vel løpe i fra dere også! - Dere kan ikke ta meg. Dere kan ikke ta meg, for jeg er en pepperkakegutt, som kan løpe i fra dere!” Og bort løp han.

Han løp og løp til han kom til en stri elv, og der måtte han stoppe. Ved siden av elven satt det en lur liten rev. Da reven fikk øye på pepperkakegutten sa han. ”Hei du, lille pepperkakegutt!” Den lille pepperkakegutten svarte: ”Hei igjen! Når har jeg har løpt i fra den lille gamle konen, den lille gamle mannen, den lille sølete grisen, den lille hunden, og kuene som alle ville spise meg, så kan jeg vel løpe i fra deg også!” ”Du kan ikke ta meg. Du kan ikke ta meg, for jeg er en pepperkakegutt, som kan løpe i fra deg!” " Men… , " sa reven . ”Jeg vil ikke spise deg!” Pepperkakegutten tenkte seg om, men ville ikke la seg lure. ”Du kan ikke ta meg. Du kan ikke ta meg, for jeg er en pepperkakegutt, som kan løpe i fra deg!” ”Ja, løp alt du kan du”, sa reven. ”Jeg kommer ikke til å ta deg. Men…, kan jeg stille deg et spørsmål?” ”Hva da?”, svarte pepperkakegutten. Så spurte reven: ”Hvordan har du tenkt å komme deg over den strie elven, uten å bli våt? Jeg mener, hvis du blir våt, så blir du jo både bløt og slapp, og da kan du ikke løpe lengre, ikke sant?” Pepperkakegutten fikk seg ikke til å si noe, men så veldig nølende ut. Da sa reven. ”Jeg har en idé!” ”Hva da?”, sa pepperkakegutten.  ”Jeg har tenkt å svømme over elven, akkurat nå. Om du vil, kan du få sitte på halen min? – Så blir du ikke våt.” Pepperkakegutten tenkte seg om, og svarte: ”Ja vel da, så får jeg vel gjøre det da”. Og så satte han seg på halen til reven, og ut i vannet bar det.

Etter noen skritt stanset reven og sa: ”Å, lille pepperkakegutt. Vannet er så dypt. Jeg er redd du kan bli våt. Hvorfor ikke klatre opp på ryggen min?” Pepperkakegutten så etter, og sa: ”Javel da, da får jeg vel gjøre det da”. Og så klatret han opp på ryggen til reven, og videre ut i vannet bar det.

Etter noen skritt, stoppet reven og sa, ”Å, lille pepperkakegutt. Vannet er enda dypere. Jeg er redd du kan bli våt. Hvorfor ikke klatre opp på nakken min?” Pepperkakegutten så etter, og sa: ”Javel da, da får jeg vel gjøre det da”. Og så klatret han opp på nakken til reven, og videre ut i vannet bar det.

Etter noen skritt, stoppet reven og sa, ”Å, lille pepperkakegutt. Vannet er enda dypere. Jeg er redd du kan bli våt. Hvorfor ikke klatre opp på hodet mitt?”. Pepperkakegutten så etter, og sa: ”Javel da, da får jeg vel gjøre det da”. Og så klatret han opp på hodet til reven, og videre ut i vannet bar det.

Etter noen skritt, stoppet reven og sa, ”Å, lille pepperkakegutt. Vannet er enda dypere. Jeg er redd du kan bli våt. Hvorfor ikke klatre opp på, eh, nesen min?” Pepperkakegutten så etter, og sa: ”Javel da, da får jeg vel gjøre det da”. Og så klatret han opp på nesen til reven, og videre ut i vannet bar det.

Etter noen skritt, stoppet reven og:

--- Glefs ! ---

”Og huff og nei, og hjelpe meg”, tenkte pepperkakegutten.

Men, så ille skulle det ikke ende. På den andre siden av den strie elven stod en stor stubbrumpet bjørn og så på det hele. Han hadde aldri glemt han også hadde blitt lurt av reven en gang, så nå bestemte han seg for å spille reven et lite puss. ”Bøøøø”, ropte bjørnen. Og reven skvatt og pepperkakegutten spratt! Ut av munnen til reven bar det…. og rett inn i bjørnegapet!  ”Og huff og nei, og hjelpe meg”, tenkte pepperkakegutten.

Men, så ille skulle det ikke ende. Gjemt bak et tre stod en snill jeger og så på det hele. Nå var det hans tur til å rope: ”Bøøøøøøøøø”. Og bjørnen skvatt og pepperkakegutten spratt! Ut av munnen på bjørnen bar det… og rett inni jegergapet! ”Og huff og nei, og hjelpe meg”, tenkte pepperkakegutten.

Men, så ille skulle det ikke ende. Jegeren tenkte seg om et øyeblikk før han begynte å tygge, og godt var det, for ellers hadde dette vært slutten for pepperkakegutten. Jegeren tenkte på at han og hans snille kone så inderlig ønsket seg et barn. Så satte han pepperkakegutten forsiktig ned på bakken, tok ham i hånden og spurte ærbødigst om han ville være med hjem til den snille konen og det koselige huset deres, å bo der som deres egen elskede sønn. Han forsikret pepperkakegutten at han når som helst kunne løpe sin vei om han ikke ville være der lengre. ”Du vet, jeg kan ikke ta deg. Jeg kan ikke ta deg, for du er en pepperkakegutt, som kan løpe i fra meg.” Pepperkakegutten, som så vidt hadde sluppet i fra det med livet i behold 3 ganger, visste ikke bedre råd enn å svare: ”Javel da, da får jeg vel gjøre det da”. 

Og siden levde pepperkakegutten både godt og vel i lang, lang tid. Og er han ikke død, så lever han ennå.


Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.

***

Likte du leketeltet på bildet?

Du kan lese mer om leketeltet Pepperkakehus og se flere bilder i nettbutikken til Prinser & Prinsesser. Der finner du også mange andre leketelt til små prinser og prinsesser.

Klikk her for å lese mer om leketeltet Pepperkakehus i nettbutikken Prinser & Prinsesser.


PS. Tips til utskrift: Marker eventyret og velg "Markert område"/"Bare utvalg" el. i utskriftsmenyen din.





søndag 22. desember 2013

onsdag 2. januar 2013

Det er lov å glede seg litt...


Det er lov å glede seg LITT til sommeren, eller? Sommerfristelser som leketelt og hengetelt hos Prinser & Prinsesser:

Nettbutikken til Prinser & Prinsesser finner du her

tirsdag 30. oktober 2012

Bestill leketelt i tide til jul!



Lite "Pepperkakehus" . Finnes også i stor utgave. Se nettbutikken for mer informasjon om dette og andre leketelt.

Leketelt i nettbutikken Prinser & Prinsesser

fredag 26. oktober 2012

Kaldere tider....


Det går mot kaldere tider... Sikre deg denne unike håndlagde ullfleecedressen til en liten prins eller prinsesse! Bare én igjen. Nydelig turkis. Størrelse 6 mndr +


Nydelige leketepper!


Flotte leketepper! 100% bomull. Vaskbare! Kan også brukes som gulvtepper i leketeltene til Prinser & Prinsesser!

Gå til nettbutikken for å se alle teppene til Prinser & Prinsesser


torsdag 25. oktober 2012

mandag 14. mai 2012

Trommevirvel....


Endelig trekning! Vinneren av giveaway-konkurransen, sponset av Whiteaway.no med et gavekort på kroner 500, er............. Adine! Takk for god innsats til alle sammen. Hyggelig at så mange ville være med i konkurransen hos Prinser & Prinsesser! Følg med, følg med, det kommer flere giveaway-konkurranser!

Ha en flott 17. mai!

onsdag 9. mai 2012

Husk giveaway-konkurransen!



3 dager igjen av giveaway-konkurransen! Bli med og du er med i trekningen av et gavekort (verdi kr 500) på hvitevarer hos whiteaway.no  Les mer om konkurransen og hvordan du deltar her. Lykke til!



Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...