"Alle andre får jo lov"

Det haster ikke å komme på sosiale medier, sier Henriette K. Sandven, Barne- og ungdomspsykiater i et debattinnlegg i Dagsavisen. Det er jeg ikke redd for å si meg enig i. Det var en gang, for ikke så alt for lenge siden, norske foreldre (PocoLoco og Levis 501 generasjonen, ja oss) ble enige om at man ikke lenger skulle gi etter for argumentet: 'alle andre får jo lov'... med et samstemt fokusskifte over på å styrke barns egen identitet, og å lære barn å stå i mot press og ulik påvirkning. Dette lot vi til og med nedtegnes i barnas lærebøker, i flere bøker. (Bare dra opp en bok i fra ranselen og sjekk hva barna våre lærer... hvilke flotte verdier de lærer fra oss...). Hva skjedde, da sosiale medier kom? Hva skjedde egentlig da? Glemte foreldre alt det der? Et lite spørsmål: Hvor mye press kommer egentlig i fra barna selv, og dem i mellom? Kunne vi vært litt ærlige på akkurat dette spørsmålet? Er det ikke vi foreldre selv nå, som plutselig er blitt så redde for det slags utenforskapet? Er det verdt å tenke litt over? - For barn i dag lærer å stå i mot press på en helt annen måte enn det vi selv gjorde på deres alder... Hva er det dagens foreldre bekymrer seg for? Hva er vi redde for? Hva med barnas utenforskap i fra den virkelige verdenen? Er det ikke dét utenforskapet vi skal være redde for....? Det handler ikke lenger om den genseren og den olabuksen... Den gang forholdt vi oss i det minste til én felles virkelighet. Hva har 10-åringer i sosiale medier å gjøre? Hva har de der å gjøre? Alle andre får jo lov...?

Innlegg opprinnelig publisert på Facebook: https://www.facebook.com/Dagsavisen/posts/2892924014072453?comment_id=2902052356492952