søndag 6. oktober 2019

Barna som forsvant fra skogen

Sitter og leser en artikkel om "Barna som forsvant fra skogen". Jeg er ikke helt enig med artikkelforfatterens betraktninger av årsak.

Det er viktig vi erkjenner riktig årsak; at det er de lange dagene i barnehage og skole med SFO som stjeler av barns mulighet til frilek i naturen. Dette er likestillingens pris. Når vi, idealistisk, formaner både mor og far fulle dager ut i arbeidslivet, og gjerne også, enda mer idealistisk, formaner til bruk av kollektiv transport, får det konsekvenser, for realiteten. Vi har glemt at det går på bekostning av barnas tid til barndom...

Hvorfor i alle dager skal foreldre måtte ha så lange arbeidsdager, all den tid nyere forskning avslører man fint kan arbeide en hel arbeidsdag kortere i uken, eller tilsvarende antall timer, til samme lønn? Produktiviteten opprettholdes, trivselen øker, sykefraværet går ned, kreativiteten og refleksjonsevnen bedres, sier forskere. Et sted går det et break-even for menneskets produktive kapasitet.

Videre, hvorfor i alle dager skal barn gå fulltid i barnehage, fra før de er fylt ett år? Det er ikke anbefalt av fagpersoner som støtter seg til nyere forskning om blant annet barns hjerneutvikling. Hele barndommen er i dag fullstendig institusjonalisert, fra klokken 7 til 17, hver hverdag. Det er slik barn har mistet sin mulighet til å være "wild and free"... og det skal vi erkjenne. Det skal ikke feies under en stol. Det er ikke fritidsaktiviteter som er problemet. Det er dessuten respektløst overfor barn å kritisere deres fritidsaktiviteter, som tross alt er deres eneste mulighet til å gjøre egne interessevalg, eneste mulighet til å dyrke egne interesser og utvikle egne individuelle egenskaper, der den institusjonaliserte barndommen ellers er overstyrt og de alle skal formes helt likt.

Barn trenger BÅDE mulighet til fritidsaktiviteter og frilek.

Løsningen er veldig enkel; rett og slett å ta tiden tilbake... Arbeidslivet må gjøres mer familievennlig, og hver og en må gjøre sine verdivalg.

At barn trenger frihet, mulighet til å være i naturen, og å utvikle seg i forhold til seg selv, er noe voksenmennesker, særlig politikere, har helt glemt bort i den moderne idealistiske samfunnsøkonomiske debatten, til tross for at det å investere i en sunn og god barndom er den beste investeringen man kan gjøre.

Er det ikke snart på tide å gi barna tiden og den lykkelige barndommen tilbake...?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar