onsdag 4. september 2019

Vi snakker om feil ting i likestillingsdebattene

NRK - Einig? Om likestilling: 

https://tv.nrk.no/serie/einig/2019/NNFA83000519/avspiller

En god og viktig debatt, men s
ynd disse debattene alltid handler om å forsvare egne valg, mer enn å rette fokus mot barnas behov begrunnet i objektiv forskning. Vi hadde raskere kommet til bedre likestillingsløsninger, og rettferdighet, om vi hadde klart å ta de sårbare diskusjonene. Det er vonde diskusjoner, men de må tas. Hvor lenge skal hensynet til voksenmenneskers samvittighet hindre erkjennelse av nyere forskning?

Det handler om et paradigmeskifte her, i hvordan vi må endre vår tenkning rundt likestilling, der morsrollen i større grad bør verdsettes i samfunnet og barns behov ihensyntas. Dette skiftet kommer. Det er opp til oss hvor lang tid det skal ta.

I et samfunnsøkonomisk perspektiv handler det om investering. Det å investere i barns utvikling er kanskje det viktigste samfunnet kan gjøre. I følge psykoanalyticer Erica Komisar kan det forhindre blant annet depresjoner blant barn og unge..., som vi dessverre ser stadig økning av. Det å gi mødre større mulighet, og aksept, for å være lengre hjemme. Komisar er tydelig på at barn helst ikke bør starte i barnehage før de er 3 år, basert på nyere forskning om at barnets hjerne (blant annet stressmestring) utvikles i den unike relasjonen og interaksjonen i mellom mor og barn i de første såkalte 1000 kritiske dagene i barnets liv. Komisar er opptatt av fleksibilitet i arbeidslivet og løsninger som gjør det mulig for mødre å være mer tilstede for barnet de første årene.

Dagens rådende likestillingsideologi, som likestiller mødre og fedre i foreldrerollen overfor de minste barna, har ikke dekning i nyere forskning. Mor og far er biologisk forskjellige og dekker ulike behov hos barnet. Hjernen til mor endres under graviditeten og hun har hormoner i kroppen som påvirker hennes tilknytning til barnet, hennes behov for å gi barnet omsorg, hennes evne til å forstå barnets behov, og interaksjonen i mellom henne og barnet som altså er nødvendig for barnets hjerneutvikling (kognitive funksjoner).

For bare et par dager siden minnet Usman Rana (norsk lege og forfatter) oss om UCLA-forsker i nevrovitenskap Allan Schore, som mener at barn ikke bør starte i barnehagen før de er 24-30 måneder gamle. Det baserer også han på nåværende forskning om hjernens utvikling.

Det virker som at vi her i Norge rett og slett velger å ikke ta innover oss den forskningen som foreligger ute i verdenen. Norske medier har valgt å ikke publisere det som ellers har vært store oppslag i andre land.

Vi setter liksom på oss skylappene, og støtter hverandre med en klapp på skulderen når barnet sendes i barnehage før det er fylt ett år. Den kollektive rettferdiggjøringen er sterktrådende. Hvor lenge skal vi holde på med dette her? Jeg synes mødre skal få lov til å lytte til den dårlige samvittigheten, instinktene, når det føles helt galt å sende en baby i barnehagen. Det er jo en grunn til at det føles galt... 

Likestillingsløsningene i Norge er for tiden litt på villspor. Vi har fått mye internasjonal ros for hvordan vi gjør det her, men det er nå kommet nyere forskning som også vi bør forholde oss til. Vi kan altså ikke hvile på de laurbærbladene lenger. Det hadde vært fint om Norge kunne fortsette å være et foregangsland når det gjelder gode løsninger som fremmer rettferdighet i mellom kjønnene. Først og fremst trenger vi et langt mer fleksibelt arbeidsliv.

Minner, for ordens skyld, om de fysiske aspektene; de nye ammerådene i fra WHO (verdens helseorganisasjon) : "Exclusive breastfeeding is recommended up to 6 months of age, with continued breastfeeding along with appropriate complementary foods up to two years of age or beyond". Jeg understreker "up to two years of age or beyond". Kan legge ved litt norsk statistikk her: Helsedirektoratets rapporter om spedbarnsernæring (Spedkost) fra 2013 viser at andelen mødre som fullammer ved 5,5 måneders alder er på 17 %. Andelen som fortsatt ammer når barnet er 12 måneder ligger nå på omkring 35 %. Minoriteten av norske mødre følger altså rådene fra WHO, hva kommer det av?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar