 |
Alle barn har drømmer, små drømmer og store drømmer. De formes av inspirasjon og en levende forestillingsevne. Drømmer hører like gjerne fantasiverdenen til, som den reelle verdenen. Alle oppleves de like vidunderlige, fordi de gir følelse av glede, håp og forventing - og dét bare ved tanken. Drømmen i seg selv er ofte like verdifull, som oppnåelsen av den.
Jeg tenker at drømmer sikkert er bra for barns utvikling og motivasjon. Drømmer gir kanskje en driv og utgjør noe barna vil strekke seg etter i livet.
Små barn kan ofte leve seg helt inn i en fantasiverden, inspirert av noe de har sett, hørt eller erfart. De identifiserer seg med rollefigurer, som prinsesser, feer og riddere fra eventyr, helteskikkelser i fra tv og filmer osv. Alle disse inspirasjonene danner grobunn for lek og fantasi.
Kanskje burde vi voksne bli flinkere til å ta vare på våre drømmer, slik barn gjør? Mange drømmer blir det ofte ikke noe av, fordi vi mister litt fokus underveis, og kanskje gir vi oss ikke selv nok tid til verken å drømme nye drømmer eller reflektere over de drømmene vi har?
