 |
Jeg leste nettopp en interessant artikkel i fra det britiske
magasinet Junor Magazine. Riktignok var artikkelen av eldre dato, men har likefremt
aktualitet. Der står det litt om hvorfor barn elsker hemmelige gjemmesteder.
Være seg en pappeske, et lite kott, et bord med lang duk
over, et leketelt eller annet gjerne trangt lite sted, så vet vi at barn bare elsker å krype inn der.
Dette henger visstnok sammen med at selv små barn kan ha behov for å flykte litt ut av
den voksenstyrte verden, og inn i sin egen helt spesielle verden, der fantasien
kan slippe ordentlig løs. Videre er det en naturlig del av barns egne uavhengighetstrening.
Barnet føler seg trygg på slike små plasser, da det kan sammenlignes med den
samme sikkerheten barnet føler ved å være inntil, eller tett i nærheten av, sine tilknytningspersoner.
Selv om barn opplever å ha flyktet langt inn i en egen verden, så er de ofte ikke lengre unna enn at voksne kan følge med i fra avstand.
Selv om barn opplever å ha flyktet langt inn i en egen verden, så er de ofte ikke lengre unna enn at voksne kan følge med i fra avstand.
Lykkelige barndomsminner!
