Som jeg roper får jeg vel kongler i munnen, men likevel... Jeg kan ikke noe for at reagerer på artikler som dette:
"Mødre bør jobbe fulltid" …
"Mødre bør jobbe fulltid" …
Jeg synes det blir noe underlig i likestillingsdebatten å definere likestilling ut i fra kvinnens grad av selvrealisering, slik artikkelen her skisserer. Dagens forhold for karrieremødre er overhodet ikke optimale med hensyn til morsinstinkter, stress og dårligs samvittighet, uansett prosentfordelinger i hjemmet eller stillingsprosenter. Glorifiserende intervjuer som dette blir misvisende og uheldige. Kvinners største trussel mot fungerende likestilling er dessverre kvinnenes egne medsøstre… Å kynisk ignorere morsinstinkter, velge bort morsrollen og bite tennene sammen med tanke på en gnagende samvittighet både i forhold til jobb og barn er rett og slett ikke likestilling...
Skal likestilling for mødre handle om å tre inn i herrekler, male på seg et kunstig klovnesmil og spille karriererollen slik samfunnet bifaller, eller å få muligheten til å være seg selv i forhold til de sammensatte behovene, hensynene og instinktene kvinner flest har BÅDE i forhold til selvrealisering (karriere) OG barn... ?
Skal likestilling for mødre handle om å tre inn i herrekler, male på seg et kunstig klovnesmil og spille karriererollen slik samfunnet bifaller, eller å få muligheten til å være seg selv i forhold til de sammensatte behovene, hensynene og instinktene kvinner flest har BÅDE i forhold til selvrealisering (karriere) OG barn... ?
Som man roper i skogen får man kongler i munnen.
- Irene
