Bildet er lånt fra Historic Rally and Classic Race Cars
Jeg kjenner jeg blir litt småprovosert. Kanskje til og med litt fornærmet, når jeg leser innlegg som dette: "Nervøse mødre og slappe unger".
Grunnen til at barn kjøres mye mer hit og dit i dag enn tidligere henger nok sammen med at både mor og far er i fulltidsjobb kanskje allerede før et barn er 1 år gammelt. Skal man i det hele tatt rekke å komme på jobb i noenlunde tide etter å ha levert både i barnehage og på skole (ofte på forskjellige steder, snike seg i fra jobben før arbeidstiden egentlig er over, rekke å hente i barnehagen før det blir forsinkelsesgebyrer, rekke å hente på SFO, rekke å hive i seg en (sikkert kritikkverdig) enkel middag før man følger unger hit og dit på ulike fritidsaktiviteter, rekke å få ungene hjem før det har gått alt for langt over leggetid, ja, så tror jeg man er nødt for å befrakte seg mer effektivt nå enn før - og det blir med bil...
Grunnen til at barn kjøres mye mer hit og dit i dag enn tidligere henger nok sammen med at både mor og far er i fulltidsjobb kanskje allerede før et barn er 1 år gammelt. Skal man i det hele tatt rekke å komme på jobb i noenlunde tide etter å ha levert både i barnehage og på skole (ofte på forskjellige steder, snike seg i fra jobben før arbeidstiden egentlig er over, rekke å hente i barnehagen før det blir forsinkelsesgebyrer, rekke å hente på SFO, rekke å hive i seg en (sikkert kritikkverdig) enkel middag før man følger unger hit og dit på ulike fritidsaktiviteter, rekke å få ungene hjem før det har gått alt for langt over leggetid, ja, så tror jeg man er nødt for å befrakte seg mer effektivt nå enn før - og det blir med bil...
Så enkel er nok forklaringen... og vi er nok alle enige i at det er dumt... Men, å klage på bilkjøring isolert sett tror jeg bare gir småbarnsforeldre enda dårligere samvittighet enn de allerede har. Foreldre har i dag ikke lengre reelle valgmuligheter. Vi har politikere som avskaffer kontantstøtten. Andre politikere som fjerner alle deltidsstillinger. Politikere som mener løsninger for småbarnsforeldre er optimale og ikek behøves gjøres noe med. Politikere som mener vi har god nok likestilling. Politikere som mener forholdene allerede er optimale for kvinner som kombinerer karriere og barn. Kort sagt, politikere skal alltid mene så mye! Kanskje har de ikke alltid rett.
Til og med forskningen sier at kvinners kombinasjon av karriere og barn gir oss kortere levetid! Noe er galt, fryktelig galt. Jeg tror enhver kvinne med samvittighet (noe alle har), vil svare at samvittigheten er dårlig enten både-og eller enten-eller i forhold til karriere og barn. Jeg tror det er ytterst få som med god samvittighet får til en optimal kombinasjon.
Personlig synes jeg alle småbarnsforoeldre (både mammaer og pappaer) burde få lovfestet rett til å jobbe redusert. Ja, jeg nevner det igjen. Det vil kunne løse likestillingsutfordringer, gi mor (og far) større mulighet til å faktisk kombinere jobb og barn uten samvittighet. Og, jammen skulle vi se at barn kanskje SLIPPER å bli kjørt overalt hvor de skal også! Det handler om hverdagskabal. Det handler om tid.
Det hadde vært hyggelig om man i bilkjøringsdebatten (fy oss som kjører barna til skolen!) gikk til roten, og ikke bare presser enda mer dårlig samvittighet over på dagens småbarnsforeldre. Jeg tror alle gjør så godt de kan for å løse sin hverdagskabal, alle hensyn tatt i betraktning. Selvfølgelig ønsker vi ikke slappe unger... Men, det er ikke å se bort i fra at dagens løsninger for mor og far er mer myntet på å gagne mor og far og samfunnet i sin helhet, enn de små...
Mon tro hva som egentlig forventes av oss, oss mødre. I det ene øyeblikket blir vi kritisert for å være cupcake-mødre, i det neste blir vi kritisert for å være karrierekvinner som ikke har tid til å følge barna våre til fots til skole, barnehage og fritidsaktiviteter. Ønskes det at vi skal være cupcake-mødre eller ikke? Jeg tror samfunnets forventninger er like tvetydige som følelsen mange av oss kvinner sitter med. Kanskje skulle vi ønske å få større muligheter til å velge hva som passer oss, den enkelte familie best. Kanskje ønsker vi å være cupcake-mødre, kanskje ønsker vi overhodet ikke å være cupcake-mødre, eller kanskje ønsker vi innerst inne å få muligheten til å være litt begge deler... Hva vet jeg. Som jeg roper i skogen, får jeg nok kongler i munnen...
- Irene
