onsdag 24. juli 2019

Men, hvorfor skal ettåringer i barnehage?


Kjære forelder: Du er ikke uansvarlig fordi du sender ettåringen i barnehagen.


Nei, det er politikerne som er uansvarlige, svarer jeg da, som ikke tilrettelegger for at foreldre i større grad kan få mulighet til å velge det som er det beste for barna... Og arbeidslivet, som ikke er familievennlig nok.

Kommmentar: "Det er ikke mange andre land hvor foreldre har så lang permisjon etter fødsel som i Norge. Vi har også mange andre rettigheter, som for eksempel rett til ammefri og rett til å være hjemme når barnet er sykt. Man kan til og med få penger for å være hjemme med barnet, isteden for å bruke barnehage til barnet er to år. Jeg ville ikke sagt at det var direkte uansvarlig. Jeg tror ikke du finner noen andre land hvor småbarnsforeldre og barn har det bedre."

Litt av problemet er at den norske modellen du refererer til er satt under kritikk i utlandet, for manglende hensyn til barnets beste... 

De 1000 første dagene i et barns liv, altså de 3 første leveårene, er de mest kritiske for barnets utvikling (blant annet for hjernen og emosjoner, samt stressmestring). Nyere hjerneforskning viser at samspillet i mellom mor og barn denne tiden er langt viktigere enn man tidligere har trodd, og man mener å kunne se uheldig utvikling hos barn der mor har vært mindre tilstedeværende med barnet denne tiden. (Tidlig barnehagestart, dagmamma el.) Det interessante er at man har funnet ut at det skjer endringer i mors hjerne under graviditeten for at hun skal kunne forstå barnet og barnets behov bedre, og tilknyttes nærmere barnet. Dette er langsiktige endringer som varer over flere år, nettopp i den kritiske fasen til barnets utvikling. (Tilsvarende endringer skjer ikke hos far, så har vi avklart det). Videre oppstår hormoner i mors kropp som påvirker hvordan hun samspiller med barnet, og i dette samspillet stimuleres utviklingen til barnet mest optimalt. Det hevdes at ngen kan erstatte mors rolle her, uansett hvor høy kvalitet som tilbys i barnehager, til eksempel.

Når det gjelder kvaliteten i norske barnehager begynner vi å møte på et problem. Kvaliteten er stadig ikke bra nok, spesielt ikke for de yngste barna. Her foreligger langsiktige utbedringsplaner og store budsjetter. Samtidig har man allerede nå begynt å stille spørsmål ved den samfunnsøkonomiske lønnsomheten ved å ha 1-2 åringer i barnehage, fremfor å la dem være hjemme.


Så i det store og det hele, i et samlet perspektiv, er det ikke urimelig, og ihvertfall ikke uforsvarlig som du antyder, å begynne å legge forholdene bedre til rette for at barn kan være lengre hjemme.


At arbeidslivet ikke er familievennlig nok er et faktum. Det er årsaken til at vi fremdeles ikke klarer å oppnå likestilling.


Om Norge ønsker å fortsette å fremstå som et foregangsland for likestilling og familie er det viktig vi fortsetter å jobbe, og gjør de riktige tingene og på riktig måte.


Som vi vet, var det aldri hensynet til barns beste som var utgangspunktet for etablering av barnehage for ettåringer i Norge. Det var etter rent politisk trykk og samfunnsøkonomiske interesser; målet å få flere kvinner i arbeid. Likestilling ble brukt som et overdekkende argument og hva som var det beste for barna ble ignorert. At barn optimalt sett ikke bør starte i barnehage før i 3-års alderen har i grunnen fagpersoner aldri veket i fra, og vi ser i dag en ny repeterende anbefaling om dette.


Det er viktig vi ikke glemmer de faktiske forhold.


Det som er skremmende, og et paradoks i seg selv, er jo artikler som
dette. Skrevet med det formål å gi en slags bekreftelse på at foreldre gjør noe riktig når de sender ettåringen i barnehage. Faktisk kan man kalle det en slags propaganda. Foreldre skal ikke trenge slike bekreftelser. Å sende et barn i barnehage skal føles riktig i utgangspunktet. For de fleste gjør det faktisk ikke det, når de sender ettåringen avgårde. Dette har vi undersøkelser på. Og det er heller ikke noe rart. Man bør kanskje tenke litt mer over akkurat det, og ikke feie det under en stol. Å skape en slags noe kunstig kreert samfunnsmessig allmenn aksept for noe som ikke er helt riktig, er farlig.

Denne artikkelen
er ikke skrevet av en fagperson, forsker eller lignende, men en barnehageansatt, som vel ikke egentlig har noen forutsetning for å uttale seg om hva som er barnas beste?

Likevel ser man altså 135 likes, inkluderte hjerter, fra foreldre som søker bekreftelser på sine valg. Det er viktig å være klar over validiteten i de bekreftelsene.


Forskningen jeg henviser til, med vilje uten kilder så man selv kan søke å se [edit: kilder er lagt ved her], er de siste årene blitt publisert i alle store medier verdenen over, men ikke her i Norge... Altså, ikke nevnt med et ord i det landet som prestisjemssig er kåret som lengst fremme i likestillingspolitikken i verdenen. Vi ignorerte det. Det passet jo ikke inn.


Det er viktig vi også her i Norge klarer å ta innover oss nyere forskning og anbefalinger i fra fagpersoner, selv om det strider med våre politisk idealistiske oppfatninger om hva som er best for barna. Vi skal ikke forfalske virkeligheten.

Kommentar: "Jeg tror ikke vi er uenige om at kvaliteten på norske barnehager burde vært høyere, og betydningen av tilknytning. Mitt poeng var bare at det antakelig ikke er bedre tilrettelagt for småbarnsforeldre i andre land enn i Norge. Jeg tror vi har det ganske bra i Norge, det betyr ikke at kvaliteten i norske barnehager ikke kunne vært bedre. Jeg synes det er litt vel drøyt å si at Norges politikk på dette området et uansvarlig".

Jo, det er dessverre alvorlig og kan karakteriseres som uansvarlig. Fagpersoner i utlandet (blant annet Erica Komisar), med støtte i vitenskapen, ser økende hyppighet av ADHD, aggresjon (særlig hos gutter), depresjon (særlig hos jenter), utfordringer med sosial adferd, empati og stressmestring hos barn og unge som sannsynlig konsekvens av at mor i dag er mindre tilstedeværende i barnets første 2-3 leveår... Disse uheldige utviklingstendensene forklares altså med redusert samspill, nå i forhold til tidligere, mellom mor og barn i den kritiske utviklingsperioden for barnets hjerne.

Oppfordringen er at morsrollen i langt større grad må verdsettes i samfunnet, til barnas, og også samfunnets, beste. Det er en samfunnsøkonomisk investering i å besørge barn optimal sunn utvikling.

Det interessante er jo da hvordan, og hvor raskt, dette vil endre likestillingstankegangen og likestillingspolitikken. Her er jo da fagkyndighet/vitenskap og moderne ideologisk tankegang overhodet ikke sammenfallende.

Det man dog ser, ellers ute i verdenen, er at dagens milleniumsmødre i større grad velger å være hjemme med de små. Flere og flere mødre velger altså i dag å være hjemme, til tross for likestillingsutviklingen. En slik utvikling er jo svært interessant. Milleniumsmødrene ute i verdenen stiller også langt større krav til fleksibilitet i arbeidslivet. (Av typen; jobbe når man vil og når det passer, med prøveperioder etter avtale med arbeidsgiver, for å balansere familie og karrière.)

Et familievennlig arbeidsliv er eneste vei å gå, dersom man ønsker reell likestilling, og barns beste. Mer fleksibilitet for både mødre og fedre er nødvendig. Ikke minst bør arbeidstiden reduseres. Det har ingen fornuftig hensikt å holde folk på jobb utover de timene det faktisk nedlegges produktivitet og resultater. Det gjøres stadig studier og forsøk som viser at man fint kan kutte en arbeidsdag eller tilsvarende timer i uken, og opprettholde lønnen.

Til slutt kan nevnes at i større internasjonale studier ser man at nederlandske barn er de lykkeligste i verdenen. Det er da det er interessant å samtidig lese at 75% av nederlandske mødre arbeider deltid, og at nederlandske fedre gjerne tar en pappafri dag fra jobb i uken.

Hvordan man bør tenke fremover er kanskje at likestilling ikke bør skje på bekostning av barnas beste. At det kanskje bør være utgangspunktet for å finne rettferdige løsninger for kvinner og menn i fra myndighetenes side og i fra arbeidslivets side. Og se på det som en samfunnsøkonomisk investering.

[Dette innlegget ble opprinnelig skrevet  i en diskusjonstråd på Facebook.]

https://www.wsj.com/articles/the-human-cost-of-swedens-welfare-state-1531346908?emailToken=c060be9e4277dda2ee730a91aeed4ec3TDfI6Ia+2YCz2sMJK7oiNJXHsteb5GjxxdludPyc6YQ5MwVltSflV8eY0L82sUJtXk/K0QyT0UQnIjVOzbbNPABOXbgJgdcQkP22PoBQHAE%3D&reflink=article_email_share
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5330336/
https://www.nature.com/articles/nn.4458
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21250892
https://www.wsj.com/articles/the-politicization-of-motherhood-1509144044
https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fnbeh.2013.00195/full?utm_source=newsletter&utm_medium=web&utm_campaign=Neuroscience-w6-2014
https://nyaspubs.onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/j.1749-6632.1992.tb34343.x
https://www.nydailynews.com/opinion/moms-stay-children-early-years-article-1.3160717
https://www.mirror.co.uk/lifestyle/family/therapist-claims-working-mothers-who-12131207
https://www.wsj.com/articles/sweden-dictates-one-answer-on-child-care-1531940270



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar