En vintage fyllepenn og et blekkhus på sommertorpet får meg til å reflektere...
Vår håndskrift er vår signatur, og ikke bare i det skrevne
navn. Hvor mange venner kjenner og gjenkjenner håndskriften vår i disse dager?
Hvordan ville de reagere om vi faktisk sendte et håndskrevet brev, i stedet for
en e-post? Der ord er veid, og anstrengelse lagt ned i hver strek og kurve…
Ville det like enkelt endt opp i papirkurven, som en e-post? Eller anses mer
verdi tillagt ved håndskrift?
Anonymiserer og u-arkiverer vi med teknologi og det masseskrevne
digitale ord? Hva etterlater vi bak oss, for minner for fremtiden? Hvor er den
verdifull skoboksen eller den nydelige treboksen med lykkelige minner, stående på
toppen av en hylle, for å bli blåst støv av når tiden går videre? For å bli
tatt ned en sen vinterkveld, når en kopp kakao nettopp er laget? For å bli
åpnet opp, og der nydelig skrevne brev fra venner og familie, sammen med bilder
og annet, tegner smil på våre kinn og tårer i våre øyne…?
Vær så snill å ta godt vare på minner…
#lykkeligebarndomsminner #prinserogprinsesser #happychildhoodmemories
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar