søndag 6. april 2008

Leke cowboy og indianer...




Hvem lekte vel ikke cowboy og indianer i skogen bak huset som små?

Barna i gaten samlet seg varme sommerkvelder til lenge etter leggetid. Mesteparten av tiden gikk ofte til forhandlinger om hvordan leken skulle lekes, men slik er det nå engang med rolleleker. Så var det å gjemme seg bak mors, eller en annen mors, stikkende busker, eller klatre opp i trærne som alltid hadde irriterende få klatregrener. Så speidet man spent i vei, med tykt tau i hånden. For tykt måtte det være, ikke noe puslete hyssing mor fant i kjøkkenskuffen, nei. Her måtte man lete i fars saker i garasjen! Tykt for å se ordentlig effektivt ut. Om knuten satt var vel egentlig ikke så nøye, selv om det noen ganger var svært så morsomt å lage knute på knute på knute til det ikke var taustumper igjen. Men, om det var aldri så mye fienden man hadde bundet til treet, behøvde visst ikke knuten å sitte. Litt av moroa var om noen klarte å komme seg løs. Det var jo også vennligsinnet det hele. Så snudde leken og man byttet på hvem som skulle fange hverandre, til mor ropte og man løp tissetrengt hjem til en deilig kveldsmat og en god seng.